I begynnelsen av 1940-årene falt det seg slik at jeg ofte hadde min gang i David-Andersens verksted, og der støtte jeg gjerne på Thorbjørn Lie-Jørgensen. Han var som alle andre litt slankere i tøyet enn vanlig, og hadde fått noe kledelig asketisk over den faste og rolige skikkelsen. Men han fant riktignok aldri tilbake til det olympisk ynglingeaktige som kledde ham så godt da han i 1927 sto modell for vennen Bjarne Ness og ble foreviget som badende gutt. ...

... de største verdier ligger på et annet plan, det å gjenskape i billedlig form en lykkelig ny opplevelse av virkeligheten.
Virkeligheten, det er også tidligere bilder, i en fri og ofte fabulerende utførelse, med streif fra den barnets verden som ethvert voksent menneske lengter etter å forstå. Og når vi stiller dette sammen og ser det under ett, og samtidig har sølvsmedens formkunst for Øye, da aner vi kanskje noe om spenningen i et kunstnerliv som har vært bestemt av forholdet mellom uttrykk og disiplin, spontanitet og kultur, og hvor seirene alltid er vunnet på den indre front.

Thorbjørn Lie-Jørgensen (1900-1961) was a Norwegian painter from Svelvik. He was apprenticed to silversmith Henrik Lund in Notodden and was a student at the Statens Håndverks- og Kunstindustriskole and Kunstakademiet. Lie Jørgensen's early metal works were characterized by simple, tight and classic shapes, covered in enamel in strong colours. Later he worked with softer forms, and the silver in his work was left undecorated. During the Second World War, Lie-Jørgensen made a breakthrough as a painter, and his paintings consisted of motifs with clear color schemes. He also worked for David Andersen as a draftsman for several years, both as a permanent employee and as a freelancer.