I begynnelsen av 1940-årene falt det seg slik at jeg ofte hadde min gang i David-Andersens verksted, og der støtte jeg gjerne på Thorbjørn Lie-Jørgensen. Han var som alle andre litt slankere i tøyet enn vanlig, og hadde fått noe kledelig asketisk over den faste og rolige skikkelsen. Men han fant riktignok aldri tilbake til det olympisk ynglingeaktige som kledde ham så godt da han i 1927 sto modell for vennen Bjarne Ness og ble foreviget som badende gutt. ...

... de største verdier ligger på et annet plan, det å gjenskape i billedlig form en lykkelig ny opplevelse av virkeligheten.
Virkeligheten, det er også tidligere bilder, i en fri og ofte fabulerende utførelse, med streif fra den barnets verden som ethvert voksent menneske lengter etter å forstå. Og når vi stiller dette sammen og ser det under ett, og samtidig har sølvsmedens formkunst for Øye, da aner vi kanskje noe om spenningen i et kunstnerliv som har vært bestemt av forholdet mellom uttrykk og disiplin, spontanitet og kultur, og hvor seirene alltid er vunnet på den indre front.

Thorbjørn Lie-Jørgensen (1900-1961) var en norsk maler fra Svelvik. Han gikk i lære hos sølvsmed Henrik Lund på Notodden og var elev ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole og Kunstakademiet. Lie Jørgensens tidlige metallarbeider var karakterisert med enkle, stramme og klassiske former, dekket av emalje i sterke farger. Senere jobbet han med mykere former, og sølvet i arbeidet hans fikk stå udekorert. Under andre verdenskrig slo Lie-Jørgensen gjennom som maler, og maleriene hans besto av motiver med klare fargeplaner.
Han jobbet også i David Andersen som tegner i flere år, både som fast ansatt og freelance.