I fargen og stoffet ligg ein appell, ein intimitet og ein psykologi. Denne tilgangen på reint fargearbeid er maleri-spesifikk. Innhaldet er ikkje gitt på førehand, som ei sak eller eit forhold eg skal lyfte fram. Vala eg gjer undervegs er allereie eit innhald. Det skal oppfinnast der og då, farge mot underlag, og det skal overraske meg sjølv.
- Mari Slaattelid
Overlyset i utstillingssalene er et premiss for arkitekturen i Kunstnernes Hus og uttrykker hva huset skulle være: et optimalt visningssted for kunst hvor lyset kommer ovenfra. For Slaattelid har de naturlig belyste salene vært en inspirasjon i arbeidet fram mot utstillingen. Ved å oppheve fokuset på den kunstig belyste utstillingsveggen og la salene bero på dagslyset fra full høyde, markeres dimensjonene og romfølelsen i et av Norges mest ikoniske 30-talls bygg.
Maleriene er vist uten kunstig belysning, i tillit til at det skiftende innfallet av lys gjennom dagen er tilstrekkelig og at sparsomt belyste malerier har en evne til å bli sin egen lyskilde.
Ved å oppheve fokuset på den kunstig belyste utstillingsveggen og la salene bero på dagslyset fra full høyde, markeres dimensjonene og romfølelsen i et av Norges mest ikoniske 30-talls bygg.
Stempelarbeidene, horisontale landskapsblokker og striper, er gjennomgående i utstillingen. Siden 1996 har stempelet vært et ledemotiv i Slaattelids kunstnerskap, et emblem for landskapet og verden. Horisonter og silhuetter, selve møtepunktet mellom jord og himmel, er et av utstillingens bærende motiver. Horisontlinjen fryses, vris og vendes i et spill mellom motiv og grunn, positiv og negativ form. Til grunn for arbeidene i utstillingen ligger en interesse for landskapsmaleriet som inderlig billederfaring, redusert til et minimum. Der landskapsframstillingen er brutt ned og sammenfattet til amorf ting, settes fremdeles en verdensfornemmelse i spill.
Horisonter og silhuetter, selve møtepunktet mellom jord og himmel, er et av utstillingens bærende motiver.
Horisontlinjen fryses, vris og vendes i et spill mellom motiv og grunn, positiv og negativ form. Til grunn for arbeidene i utstillingen ligger en interesse for landskapsmaleriet som inderlig billederfaring, redusert til et minimum.
Der landskapsframstillingen er brutt ned og sammenfattet til amorf ting, settes fremdeles en verdensfornemmelse i spill.
Mari Slaattelid (f. 1960, bor og arbeider i Oslo) har stilt ut separat ved Astrup Fearnley Museet for Moderne Kunst, Nasjonalgalleriet, Bergen Kunsthall og andre museer og gallerier i Norge og Norden. I 2000 vant hun førsteprisen i Carnegie Art Award for nordisk samtidskunst. Hun er innkjøpt av bl.a. Louisiana Museum of Modern Art (DK), Malmö Konstmuseum (SE), Statens Museum for Kunst (DK), Kiasma Finnish National Gallery (FI), Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, KODE Kunstmuseer og Komponisthjem, Astrup Fearnley Museet, Drammens Museum og Stavanger Kunstmuseum. Slaattelid er representert av STANDARD (OSLO).
Last ned prislisten her: