Gruppedannelser i kunstlivet er i Norge en relativt sjelden begivenhet. De få vi har hatt, er kommet sterkt og forsvunnet igjen fort. I Danmark har denne form for samarbeid og fellesutstillinger glidd inn som en naturlig del av miljøet, i den grad at Unionen faktisk er en sammenslutning av grupper. På samme måte som de danske kunstnere finner styrke i gruppens fellesskap, finner gruppene en sterk organisasion i en felles forening. Så fikk man Unionen, en forening av yngre, statsanerkiente sammenslutninger av bildende kunstnere. Den er riktignok ingen yngling lenger. Like lite som de fleste av de grupper den representerer. Den første overenskomsten om Unionen skriver seg fra mars 1937.

Inntil slutten av tyve-årene var utviklingen i dansk kunstliv preget av de store sammenslutningene «Den Frie Udstilling» og «Grønningen». «Kunstnernes Efterårsudstilling» og «Charlottenborg» var forumet for de yngre. Ønsket om en sammenslutning av kunstnere fra samme generasion, med samme innstilling eller idéer, resulterte i gruppen «Decembristerne», som åpnet sin første utstilling på årets siste dag i 1928. Utstillingen vakte interesse, og ut av det vellykte forsøk fødtes nye grupper i tredve-årene, grupper som i likhet med «Decembristene» er blitt faste og vesentlige institusjoner. Først «Corner» i 1932, så fulgte «Høstudstillingen», «Koloristerne», «Kammeraterne» og «Bølleblomsten», den siste så sent som i 1942. ...

... Det faller av seg selv at Unionen, med sin spesielle sammensetning ikke representerer noen retning, formspråk eller spesiell idé, utover den å virke for alle medlemmers interesser. Utstillingen er da også sammensatt av meget forskjellige tendenser og gir inntrykk av et nyansert og rikt kunstliv i vårt naboland.
Forslaget om en slik utstilling kom fra maleren Kai Mottlau i 1964. Vi er glade for å kunne ønske Unionen velkommen, tre år senere, til Kunstnernes Hus, og vi takker for et godt samarbeid under forberedelsene.