Rolf Stenersens samling av yngre norsk kunst er en av de største og mest interessante i landet. Den er blitt til i løpet av tyve år og tilbys nu som gave før eieren er firti. Over hele samligen er der også blitt noe heftig og brennende. Den er ikke rolig og museumsaktig, men fylt av lidenskap for hektisk og stemningsbeveget kunst, som gir den et sterkt personlig og levende særpreg. Samlingens hensikt har neppe vært å gi et allsidig panorama over ung norsk kunst, dertil er den for preget av samleren. Den gjenspeiler først og fremst sjelelige strømninger som et ungt og mottagelig menneske av i dag har optatt i sig.

Tilsynelatende faller samlingen i to deler: Edvard Munch og de yngste som samlingen viser. Særlig er Munch-samlingen enestående. Den inneholder nesten alt hvad Munch har gjort i sort og hvitt. Dessuten 27 oljemalerier og 60 akvareller og håndfarvede grafiske blad, i alt 370 arbeider. Hvad maleriene angår har ledemotivet for samlingen øiensynlig vært å vise Munchs teknikk. Men et bilede for hvert fem år fra hans tidligste år og frem til i dag. Særlig rikholdig er dog malerisamlingen fra Munchs senere år.

Det er nettop den dype samhøringhet mellom Edvard Munch og de yngste som samlingen viser. Hvis man kan sammenligne vår store bildende kunstneres verker med brede floder som speiler den tid de flyter forbi, er det dog den forskjell på Much og de andre, at mens maturalismens og impresjonismens mestre bare gav overflatevannats speilbileder av tiden, kom det hos Munch strømninger fra bunnen som gav biledene en hittil ukjent rikdom. Disse bunnstrømninger - impulser fra det underbevisste - som gjorde sig så sterk gjeldende i Munchs kunst allerede fra nitti-årenes begynnelse, har nu en ny tid betraktet som sin egen opdagelse. Den er satt i program og er blitt kalt surealisme. Rolf Stenersen har følt sig i slekt med de unge kunstnerne, som fullt vidende om surrealismens utilgjengelighet for store deler av publikum, allikevel har valgt å føre den videre frem. Han erkjenner med glede og takknemlighet sitt avhengighetsforhold til Munch, den eneste kunstner som han som forfatter mener sig påvirket av. Betegnende for denne bevisste kunstneriske formidlingen mellom Munch og de unge er at Stenersens annen store favoritt er en forholdsvis ukjent ung kunstner som nu er syk, Erik Harry Johannessen. I Stenersens samling ser man praktisk talt hele hans produksjon. Men enhver som hat sitt instinkt i behold og som også har kultivert sitt øie gjennem kunstneriske studier, vil føle den magiske makt som lever i denne mektige kunstners malerier og tresnitt.

Som helhet er ikke Stenersens samling vanskelig å forså. Det skulde også bare mangle at den var det, for den gir jo et praktfullt utsyn over vår egen tids norske kunst med dens nervøse og vitale spenning.