Det er gledelig og betydningsfullt å kunne presentere for et norsk publikum, og ikke minst for våre kunstnere, to så fremragende malere som Ceri Richards og Patrick Heron.

Britisk kunst har tiltrukket seg stadig større oppmerksomhet, og London er blitt et vitalt kunstcentrum som det er livsviktig å utdype kontakten med. Kanskie er det mest britisk skulptur som har stått i brennpunktet for oppmerksomheten, desto viktigere nu å få se to generasioner av øyrikets abstrakte malerkunst.

Ceri Richards er en av pionerene for moderne britisk kunst, med røtter både i formal, konstruktiv tradisjon (post-kubistisk), og i surrealistisk kretsing om det underbevisste, det visjonære. Europeer med selvfølgelig familiaritet med vår felles kulturarv, fornekter allikevel ikke hans keltiske blod seg. Som sine meget originale, kulturelt høytstående forfedre, har Richards en forkjærlighet for det vitalt ornamentale, for fulltonende farver og til dels gull og rike materialer.

Hans metaforiske figurasioner er ladet med poesi og spenning som i hans fantasifulle variasjoner over temaet «la Cathedrale Engloutie». Richards er fortsatt drevet av hvileløs trang til å nå inn til kjernen av sitt stoff, finne den mest uttrykksfulle form for sine myldrende idéer. Hans evne til fornyelse og vekst er både forbausende og imponerende.

Patrick Heron er som sin eldre kollega til det ytterste britisk med sans for presise formuleringer, sitt romantisk-lyriske temperament til tross. Mens Richards brakte sin tids store franske landevinninger i kunsten til sitt hjemlige kunstmiliø, ble Patrick Heron en entusiastisk formidler både i sin kunst og som skribent, av Amerikas epokegjørende abstrakte ekspresjonisme i 1950-årene. I dag derimot tilstreber han en videreføring av det beste i europeisk kunsttradisjon som motvekt mot den tiltagende ekstremisme og goldhet innen kunsten i de senere år.

Herons malerier er dristige, men kresne farvesymfonier hvor sterke kontraster, dels iltre dissonanser bringes til harmoni, en asymmetrisk balanse. Farveplanene har forskjellig stofflighet og tetthet, ekspanderer eller trekker seg sammen, kommer oss i møte eller synker inn i rummet. De kan være konkret nærværende eller skyggeaktig vektløse. Farvenes grenselinjer er mykt bølgende i rolig, men levende rytme. Herons kunst representerer vel det reneste maleri vi kan forestille oss i dag.

Sikkert vil denne utstilling av to så utpregede personligheter som Ceri Richards og Patrick Heron bli en betydningsfull manifestasion i vårt kunstmiljø, gi den sunne utfordring og rike kunstopplevelse som stimulerer.

Patrick Heron (1920-1999) was a British abstract and figurative painter, art critic, designer and writer from Cornwall, England. Heron's earlier paintings were inspired by, among others, Matisse and Braque, but he later moved on to abstract painting. In both his figurative and abstract paintings, Heron is best known for his exploration and use of color and light. Through his writing and art, Heron was an important communicator of modernist thoughts and ideas about painting.

Ceri Richards (1903-1971) was a painter and printmaker from Dunvant in Wales, and is considered one of Wales' most important artists from the mid-20th century. He is educated at the Swansea School of Art. Much of his art is inspired by and based on music and poetry, and he is represented at the Tate Gallery in London with over 90 paintings.