”Kunst er trøst for tapere”, sier Michael Krohn tidlig i portrettdokumentaren Når knoklene blir til gelé. Slik innleder Raga Rockers-vokalisten et kommende vell av tankevekkende, treffsikre og tilsynelatende improviserte observasjoner om kunsten, livet og tilværelsen. Det er dit det skeptiske intervjuobjektet vil ha fokuset: Vekk fra biografien om ham selv, mot mer generelle eksistensielle betraktninger og metaperspektiver. Ved hjelp av en åpen og nysgjerrig intervjuteknikk, avbrutt av nydelige animasjoner (av blant annet Krohns egne tegninger), fremstår det heldigvis mer og mer som en umulig oppgave for norsk rocks viktigste poet.