I sammenheng med de venstreorienterte studentenes opprør i Frankrike i mai 1968 frasier Jean-Luc seg sine tidligere filmer og tar sikte på å omdefinere formålet med kino som aktivisme, uansett hvem han fornærmer og hvordan det påvirker Annes liv og velvære.

Filmen er basert på hennes notater fra Un an après (2015), men også fra Une année studieuse (2012). Den presenterer Jean-Lucs agitasjon på slutten av 60-tallet som en midtlivskrise, fra å være en lidenskapelig rebell av tiårsskiftet til å bli fortalt av yngre mennesker at han er gårsdagens mann. Filmen handler om hans revolusjon innen kino, men også hans personlige krise og parets lidenskap.

Hazanavicius tar de levende nye stilene utforsket på 60-tallet og skildrer dette ved å lage en militær Tashlino-Marxisk film.