Villaen - mitt liv som nonnebarn (2014), regi: Cæcilia Holbek Trier, 54 min.
Dansk/norske Cecilia reiser tilbake til Oslo for å fortelle historien om sitt liv på det katolske barnehjemmet «Villaen» på 60-tallet. Hun og to søsken ble plassert der som en midlertidig løsning i etterkant av foreldrenes skilsmisse. De ble der i 6 1/2 år.

Barnet med det rare i (2013), regi: Heidi Sundby, 28 min.
Kunstneren Heidi Sundby følger sin yngste datter fra fødselen, gjennom anfall og mistanke om autisme. Agnes snakker ikke og peker ikke, men hun har et språk. Gjennom fem år følger vi familien, og en mors vei mot kontakt - en kommunikasjon på ukjente premisser.

Det pleier å gå bra (2010), regi: Beate Grimsrud, 48 min.
Det pleier å gå bra er historien om forfatteren Beate Grimsrud som mister sin drektige katt Kiril en sommerdag. Letingen etter katten involverer mange personer, og mange tanker, og til slutt kommer romanen Søvnens lekkasje. Det pleier å gå bra er et uvanlig selvportrett.

Når du leser dette (2010), regi: Jannicke Låker, 35 min.
Når du leser dette er et kompromissløst dokument over de tre siste dagene i en kvinnes liv. Fra et nesten statisk kamera observerer vi henne inne i leiligheten. Livligheten utenfor understreker hennes selvpålagte isolasjon, i det hun nærmer seg punktet da det er for sent å ombestemme seg.

Ung Løs Gris, regi: Lene Berg, 32 min.
Et hotellrom en sen natt: En ung mann bæres bevisstløs ut av rommet på en båre. En kvinne og en mann blir igjen. Først når ambulansepersonalet har forsvunnet, oppdager de to gjenværende et skjult kamera i rommet.
Filmen var en del av utstillingen Beware of the Holy Whore: Edvard Munch and the Dilemma of Emancipation, Norges bidrag til Veneziabiennalen 2013.

Travelling fields (2009), regi: Inger Lise Hansen, 9 min
«Travelling Fields» er den tredje filmen i Inger Lise Hansens trilogi forutgått av Proximity (2006) og Parallax (2009). Trilogien tar for seg fenomener som oppstår ved at perspektivet forandres og kamerabevegelsene animeres, for å redefinere et sted og dets geografi. «Travelling Fields» forflytter seg mellom ulike topografier og steder på Kolahalvøya i Russland.

Egress (2013), regi: Knut Åsdam, 41 min
«Egress» er en fortelling satt til en bensinstasjon i utkanten av Oslo. Hovedpersonene jobber på bunnen av oljeselskapets hierarki og er oppslukt i det hverdagslige og de mørke økonomiske og psykologiske skyggene i samfunnet. Det er historien om en ung kvinne med uavhengighet og stahet i sitt arbeid.

Prospekt, regi: Mattias Härenstam (2017), 16 min.
Anders sitter alene i bilen og skriker på en forlatt parkeringsplass. Alt raser sammen rundt og i ham. «Prospekt» er et psykologisk drama, men i like høy grad en beksvart samfunnssatire. Den handler om frykten for å mislykkes og hva som skjer når de som alltid vært vinnere begynner å tape.
Filmen hadde premiere på Kunstnernes Hus Kino i februar og er siden vist på Kino der Kunst i Munchen og Neues Museum I Nürnberg.

Sakte vals (2007), regi: Zoe Christiansen, 10 min.
«Sakte vals» dokumenterer en gruppe eldre mennesker som møtes hver uke for å danse og snakke sammen, noe de har gjort siden de var unge. Med humor og nærvær representerer de gamle danserne det levende minnet over en tid som er forbi. Samtidig uttrykker de en vilje til å fortsette inn i en uforutsigbar framtid.

Gi meg en grunn til å være kvinne (1999), regi: Birgit Semb Christophersen, 28 min.
«Gi meg en grunn til å være kvinne» tematiserer forestillinger om kvinner og kvinnelighet og synliggjør stereotypier, idealer og vrengbilder i norske filmer fra 1925 til millenniumskiftet. Musikken er komponert av samtidsmusikkensemblet Spunk. Dette er Fjordholms første produksjon.

Det tause korets sang (2003), regi: Aimée Malthe Harnes, 58 min.
Aldershjemmet for pensjonerte scenekunstnere, Dom Veteranov Scene i utkanten av St Petersburg, har eksistert siden tsartiden. Det har overlevd revolusjon, kriger og skiftende regimer. Stedet trues med å stenges særlig på grunn av kjøkkenets forfatning. En gruppe norske kunstnere starter en dugnad sammen med russiske kollegaer for å bevare hjemmet. Som del av dugnadsarbeidet blir det arrangert en stor gallaforestilling på Nationaltheatret i Oslo – og på hjemmets egen scene, med de pensjonerte artistene atter i rampelyset.

Helga Fjordholm var en pioner og en unik type produsent i norsk og internasjonal sammenheng. Hun jobbet med en rekke billedkunstnere og forhandlet mellom den tradisjonelle filmbransjens produksjonssystem og billedkunstens mer fleksible metoder. Fjordholm døde i april 2016 etter kort tids sykdom.