Med utstillingen Do You Hear That Whistling Sound? inviterer Maia Urstad oss inn i et lydlandskap som på samme tid er kjent og ukjent. Vi er omgitt av signaler og stemmer fra under havoverflaten, via bakkeplan og våre urbane omgivelser til langt ut i universet. For kunstneren er lydene som omgir oss i hverdagen – både menneskeskapte og elektroniske - tidsmarkører i vår kollektive lydhistorie. Lydene abstraheres og bearbeides gjennom Urstads grep til en omsluttende komposisjon skapt i og for overlyssalen.

Taxiradioer i Buenos Aires, bønnerop i Ramallah, gateprotester i Santiago de Chile, vind på vestlandske øyer, Oslo-trikken – Urstad har hele verden som sitt nedslagsfelt og har gjennom en årrekke samlet inn lyder fra et bredt lydregister. Gjennom stedsspesifikke lydverk og installasjoner sender hun signaler ut i verden og trekker linjer bakover i historien og fremover i tid. Gjennomgående er hun interessert i den usynlige kommunikasjonen som foregår i radiospekteret vårt og teknologier fra vår nære historie som muliggjør kommunikasjon over store avstander, som radio- og telekommunikasjon. For eksempel har radioapparatet utgjort et lydlig, visuelt og konseptuelt omdreiningspunkt gjennom en rekke av Urstads skulpturelle installasjoner. De seneste årene har hun også gjort flere samarbeid med radioamatører som kommuniserer via ionosfæren.

Med utstillingen på Kunstnernes Hus oppfordrer kunstneren oss, gjennom en vertikal reise i de akustiske lagene i vårt lydunivers, til å reflektere over den teknologiske utviklingen og de lydlige sporene og avtrykkene vi etterlater oss. Dagligdagse lyder fra betalingsterminalen i butikken, fra høyttalerinformasjon på togstasjoner eller fra navigasjonsassistenter og robotstøvsugere, omdannes gjennom Urstad bearbeiding til poetiske forbindelseslinjer på tvers av rom og tid.

For Urstad er lyd et personlig og kollektivt rom nært knyttet til vår opplevelse av tid, historie og hukommelse. Utstillingens tittel - Do You Hear That Whistling Sound? - forankrer oss i radiokommunikasjonens tidlige fase. Den er hentet fra lydloggen til Apollo 11s måneferd i 1969, der astronautene kommenterer et ukjent lydunivers på baksiden av månen.

Med fokus på teknologiens forgjengelighet, stiller Urstad spørsmål ved hva som skjer når nye kommunikasjonsteknologier entrer våre liv og tar stadig nye kvantesprang. Hva blir igjen i de teknologiske ruinene etter oss? Gjennom en kollektiv lytteopplevelse påminner utstillingen oss om lydens fundamentale innvirkning på livet – resonanser som vi både skaper, blir skapt av, men likevel ikke fullt ut kontrollerer. Lyden blir del av vår kollektive underbevissthet.

Installasjonsfoto: Uli Holz

Maia Urstad (f. 1954, Kristiansand) regnes som en foregangsfigur innenfor lydkunsten i Norge. Hun er utdannet billedkunstner og har arbeidet med lydkunst siden begynnelsen av 1980-tallet. Hennes verk har blitt vist ved blant annet på Atelier Nord, Oslo Kunstforening, XIV Biennial of Media Art i Santiago de Chile, Kunsthuset Kabuso, Bergen Kunsthall, Struer Tracks, Sonic Acts og Borderline Festival. Urstad har også i en årrekke kjempet for lydkunsten posisjon i samtidskunsten og var med å etablere Lydgalleriet i Bergen. I 2019 ble Urstad tildelt Rune Brynestads minnestipend, og i 2017 ble hun utnevnt til City Sound Artist i Bonn. Urstad bor og arbeider i Bergen.

Utstillingen er støttet av Norsk kulturråd, Kunstsentrene i Norge (KiN) - regionale prosjektmidler for visuell kunst, Billedkunstnernes vederlagsfond, Bergen kommune - profesjonelle kunst- og kulturtiltak - visuell kunst og Fond for lyd og bilde.

Kunstnernes Hus' sommerutstillinger er generøst støttet av Sparebankstiftelsen DNB.