Sykepleierindeksen og LOs boligindeks viser at folk med lavt og middels lønnede yrker ikke har råd til boliger som svarer til behovet. Dette gjelder både enslige og familier med barn, som må ta til takke med for små boliger, eller flytte ut av byen.

I dag er den politisk foreslåtte løsningen på dette å forenkle regelverk for å gjøre det billigere å bygge boliger. Disse grepene overser hvordan priser dannes i et deregulert boligmarked, hvor stadig tilførsel av kreditt og en begrenset mengde landareal å bygge på gjør at tomtepriser, og dermed boligpriser, stiger over tid. Å senke kvalitetskrav til boliger vil gjøre at vi ender med å betale mer for mindre. I stedet må vi lære av byer som allerede har en offensiv boligpolitikk, som København, Zürich og Wien. Gjennom minstekrav, prisregulering, tomtefeste og offentlige byggelån, legger byene til rette for bygging av rimelige og gode boliger.

Dette har vi også gjort før her til lands. Den norske “eierlinja” fra etter andre verdenskrig, med Husbankfinansierte borettslagsboliger på kommunale tomter, er godt kjent. Mindre kjent er Oslo kommunes egen “Osloplan”, som kommunen selv utviklet og brukte som mal for utviklingen av områder som Lindern, Ullevål og Torshov på 1920- og 1930-tallet. Dette var prisregulerte utleieboliger som kommunen oppførte selv, fordi de så behovet for offentlig styring av boligmarkedet.

Som en del av “Uken for bedre byggeskikk” i 1931 ble de første Osloplanene stilt ut med plantegninger og fotografier på Kunstnernes Hus. Nesten hundre år etter viser vi i denne utstillingen prosjektforslag til nye Osloplaner, som kommunen enten kan bygge selv på offentlig grunn, eller støtte gjennom tomtefeste, rettet salg eller lån til ikke-kommersielle boligbyggelag. Utformingen av prosjektene er basert på at en god fireromsleilighet skal være økonomisk tilgjengelig for en husstand bestående av to voksne fagarbeidere og to barn, dersom leilighetene leies ut til kostpris. Prosjektene viser at det er mulig å bygge gode, ambisiøse og rimelige boliger i Oslo i dag, dersom det er politisk vilje.

Utstillingen er utarbeidet av masterkurset Housing Exhibition Studio 02 på Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, organisert av Ingrid Mathilde Steen-Chabert og Kim Pløhn. Kurset har undertittelen Building Cost & The Oslo Plan, og er en del av arbeidet til foreningen Ny Boligplan.

Studenter: Jørgen Alm, Solveig Koløen Birkeland, Ruby Sofia Berntsen Dagnall, Lene Duncker, Tobias Ervik Engholm, Siavash Afsharian Eslami, Eine Gåserud, Lyder Tobias Bakk Haug, Albert Heras Gapazo, Malwina Maria Jadczak, Mari Borgenvik Lande, Haakon Andresen Lindstad, Mats Røgeberg Lynnebakken, Malin Ingeborg Nyfors, Erle Strøm-Johansen, Tiril Tveit, Nora Valmestadrød og Johanne Ørndahl.

Innleggsholdere, kritikere og andre bidragsytere: Frank Roberg og Knut Eirik Balke ved AS Bygganalyse, Oskar Johnsgård, Vilde Gimming, Ketil Moe, Hanna Birkeland Bergh, Ida Messel, Sebastian Oswald, Sanna Kattenbeck, David Ganzoni, Christian Scheidegger, Stefan Schneider, Christian Inderbitzin, Nora Tyldum Lunøe, Anna Clocchiatti, Alessio Liambo, Ivo Hasler, Jonas Brun, Tanja Reimer, Louis Gervais, Marita Westervik Henriksen, Marie Storli, Jonas Løland.