Something Like a War (Deepa Dhanraj, 1991), 16 mm, 52 min., India

Deepa Dhanraj begynte å lage filmer tidlig på 1980-tallet som en del av Yugantar Film Collective, en gruppe som så på kino som et aktivistisk verktøy. I Something Like a War undersøker hun Indias familieplanleggingsprogram, spesielt hvordan det påvirker fattige kvinner i landlige områder som utsettes for tvungen eller presset sterilisering, samt kliniske forsøk med prevensjonsmidler gjennomført uten informert samtykke. Som filmkritiker Devika Girish forklarer: «Gjennom intervjuer med byråkrater, forskere, helsearbeidere og pasienter… sporer Dhanrajs film hvordan disse hendelsene er en del av en lang, ubehagelig historie med incentiver for befolkningskontroll i India, som utnytter de fattige for å nå mål satt av staten og multinasjonale finansieringsorganer.»

Abort (Abortion, Vibeke Løkkeberg, 1971), 45 min., Norway

Dokufiksjonen Abort, som følger en ung kvinne som ønsker å avslutte en graviditet under Norges restriktive lovgivning på den tiden, var Vibeke Løkkebergs regidebut. Som filmforsker Ingrid Holtar har påpekt, «figurerer den som et av de tidligste og mest eksplisitte eksemplene på hvordan film kunne brukes som samlingspunkt av og for den nye kvinnebevegelsen.» Abort ble vist bredt i Norge i forbindelse med kampen for selvbestemt abort (en rettighet som ble innført i 1978), og fikk også internasjonal oppmerksomhet, særlig under det første internasjonale kvinnefilmseminaret i Vest-Berlin i 1973.

Les mer om tilhørende program her og her.

Les mer om No Master Territories: Feminist Worldmaking and the Moving Image.

Les mer om Human Internasjonale Dokumentarfilmfestival.

Deepa Dhanraj er en prisbelønt filmskaper og forfatter som har vært aktivt engasjert i kvinnebevegelsen – med fokus på politisk deltakelse, helse og utdanning – i over fire tiår. Hun var en av grunnleggerne av Yugantar Film Collective, et feministisk filmkollektiv som produserte banebrytende filmer om kvinners arbeid og motstand mot vold i hjemmet. Gjennom feministisk politikk har hennes omfattende filmografi, som strekker seg over tre tiår, dekket filmer om vold og tvang i befolkningskontrollprogrammer, muslimske kvinners domstoler som gir søkerne et alternativ til patriarkalske dommer fra shariadomstoler, og fremveksten av hindumajoritarianisme. Hun har særlig interesse for utdanning og har samarbeidet mye med offentlige skoler for å utvikle pedagogikk tilpasset utfordringene første generasjons elever fra Dalit- og Adivasi-samfunn møter. Hun underviser også i videoproduksjon for kvinnelige aktivister og holder jevnlig foredrag om medieteori både i akademiske og offentlige sammenhenger.

Vibeke Løkkeberg er en av Norges mest produktive filmskapere og kulturelle ikoner. Etter en karriere som modell og skuespiller, med hovedrollen i den innflytelsesrike, fransk nybølge-inspirerte Liv (1967, Pål Løkkeberg) blant andre, begynte hun å regissere egne filmer på 1970-tallet i en tydelig sosialrealistisk stil. Dokufiksjonen Abort var Løkkebergs debut som regissør, etterfulgt av den betydningsfulle Åpenbaringen (The Revelation), med dikteren Marie Takvam i rollen som en husmor som gjennomgår en midtlivskrise. I Løperjenten (1981) skildres en jentes barndom i Bergen i etterkrigstiden. Incest var temaet i den kontroversielle Hud (1985). Løkkeberg er en av filmskaperne representert i No Master Territories: Feminist Worldmaking and the Moving Image, og er for tiden aktuell med sin nye dokumentar The Long Road to the Director's Chair (2025), basert på intervjuer med deltakere på et av de første internasjonale feministiske filmfestivalene, på Arsenal i Berlin i 1973. Løkkeberg er også romanforfatter, med romaner som Leoparden (1989), Jordens skygge (1994), Lilla (2002), Brev til himmelen (2004), Allierte (2008) og Frokost på klippen (2018). I 2005 ble hun utnevnt til Cavaliere av den italienske presidenten, og i 2015 mottok hun Æres-Amandaprisen for sitt bidrag til norsk film.

Erika Balsom er en av kuratorene for Kunstnernes Hus’ pågående utstilling No Master Territories: Feminist Worldmaking and the Moving Image. Hun er førsteamanuensis (Reader) i film- og medievitenskap ved King’s College London. Hun har utgitt fire bøker, blant annet After Uniqueness: A History of Film and Video Art in Circulation (2017) og TEN SKIES (2021). Tekstene hennes har vært publisert i tidsskrifter som Cahiers du Cinéma, e-flux, Grey Room og New Left Review. Hennes kuratoriske prosjekter, på tvers av kino- og gallerirommet, har blitt presentert ved institusjoner som Haus der Kulturen der Welt, Kunstverein Hamburg, Spike Island, MAXXI, Toronto International Film Festival og Institute of Contemporary Arts. I 2026 vil Columbia University Press utgi hennes essaysamling The Edges of Cinema: Essays on 21st Century Film Culture.