Leslie Thornton, X-TRACTS (1975), 16 mm, 8:30 min., USA16 USA

Leslie Thorntons første 16 mm-film, X-TRACTSX, ble laget i samarbeid med Desmond Horsfield. For å lage lydsporet til filmen startet Thornton med å lese høyt fra sine egne dagbøker fra tenårene. Hun foretok så en omfattende redigering av opptakene, der hele ord, halve setninger og løsrevne språklyder kastes sammen i et tungetaleaktig basketak. Filmen kannibaliserer den private, stereotypisk feminine måten å skrive på, så ofte sett på som en direkte og uhemmet formidling av ens innerste følelser, og stiller den på sett og vis til skue i offentligheten samtidig som den forvrenges til det ugjenkjennelige. På bildenivå fosser glimt av livet fram i korte, monokrome utbrudd, nå og da avbrutt av øyeblikk hvor alt er svart.

Barbara McCullough, Water Ritual #1: An Urban Rite of Purification (1979), 16 mm, 6 mins., USA(USA

Water Ritual #1: An Urban Rite of Purification ble filmet i en del av Watts- området i Los Angeles som var blitt revet for å gi plass til å bygge motorveien Interstate 105, men som så ble stående urørt McCullough samarbeider her med artisten Yolanda Vidato, og inspirert av en venns mentale sammenbrudd undersøker hun om det ligger noen muligheter for transformasjon i å rense både omgivelsene og selvet. Hun har selv uttalt: «Water Ritual er starten på en søken etter å skape katarsiske opplevelser for meg selv og omgivelsene mine, gjennom en skildring av symbolske handlinger som kommuniserer med den åndelige arven vår.» Den opprinnelige utgaven av filmen var håndkolorert.

Maria Lassnig, Iris (1971), 16 mm, 10 min., USA/Østerrike10 Østerrike

Iris er det første av fire portretter som utgjør Soul Sisters, en filmserie den østerrikske kunstneren Maria Lassnig laget mens hun bodde i New York. Lassnig tar her i bruk et vell av teknikker, herunder dobbelteksponering, stop-motion-fotografi, forvrengende speil og ukonvensjonelle kameravinkler, og skaper en bølgende og fremmedartet representasjon av den nakne kvinnekroppen, med venninnen Iris Vaughan som modell. Lassnig er best kjent som maler, og har brukt begrepet KörperbewusstseinKörperbewusstsein eller kroppsbevissthet om sin egen praksis. Her overfører hun dette til filmen, og kaster vrak på den realistiske skildringen av menneskekroppen for bedre å kunne kommunisere kroppens sansninger.

Narcisa Hirsch, Seguro que Bach cerraba la puerta cuando quería trabajar (Bach lukket sikkert døra når han skulle jobbe, 1979), Super 8, 27 min., Argentina

For å lage denne filmen gjorde Narcisa Hirsch en serie opptak av vennene sine – nærbilder uten lyd. Etterpå viste hun dem bildene og ba dem respondere på framstillingen av dem selv. Seguro que Bach cerraba la puerta cuando quería trabajar iscenesetter det som kan synes som et scenario for å fremelske kvinnelig narsissisme, men filmskaperens og kameraets tilstedeværelse gjør at møtet med det speilede selvet forvandles og kompliseres. Hirsch gjorde lignende eksperimenter tre ganger, i 1974, 1979, og 2005.

Les mer om tilhørende program her og her.

Les mer om No Master Territories: Feminist Worldmaking and the Moving Image.

Les mer om Human Internasjonale Dokumentarfilmfestival.

Erika Balsom er en av kuratorene for Kunstnernes Hus’ pågående utstilling No Master Territories: Feminist Worldmaking and the Moving Image. Hun er førsteamanuensis (Reader) i film- og medievitenskap ved King’s College London. Hun har utgitt fire bøker, blant annet After Uniqueness: A History of Film and Video Art in Circulation (2017) og TEN SKIES (2021). Tekstene hennes har vært publisert i tidsskrifter som Cahiers du Cinéma, e-flux, Grey Room og New Left Review. Hennes kuratoriske prosjekter, på tvers av kino- og gallerirommet, har blitt presentert ved institusjoner som Haus der Kulturen der Welt, Kunstverein Hamburg, Spike Island, MAXXI, Toronto International Film Festival og Institute of Contemporary Arts. I 2026 vil Columbia University Press utgi hennes essaysamling The Edges of Cinema: Essays on 21st Century Film Culture.