femton noll tre nittonde januari två tusen sexton
Wednesday 27.11.24
fifteen zero three nineteenth of january two thousand sixteen refuses one-dimensional depictions of the violence currently taking place in the outskirts of Swedish cities. The film portrays how Carolina Sinisalo’s routines and gestures are transformed when her children are shot. How a home holds memories, but also the possibility of refusal and change. How the kitchen table becomes a place to mourn, share stories, and mobilize.
ABout the F
Det er den 6. januar 2019. Vi, Marius og Petra, deltar i markeringen "Si deres navn", organisert av en gruppe ungdommer som sørger over vennene sine, drept av volden som Sveriges forsteder har vært utsatt for siden begynnelsen av 2000-tallet. Sammen deler de minner og hedrer sine venner. De nekter å la vennene sine bli en del av statistikken.
Vi er der med kameraet vårt. Vi får filme alt bortsett fra navnene på de drepte, som er trykt på T-skjorter. Det kan virke selvmotsigende, men for ungdommene er dette en bevisst motstandshandling mot forenklede fortellinger om ungdom, forsteder og kriminalitet. De holder fast på kontrollen over sine egne minner. De nekter å la sine venners død bli utnyttet av krefter som står fjernt fra deres egne overbevisninger.
På markeringen møter vi Carolina Sinisalo, som mistet sønnen sin, Robin, i en skyteepisode. Akkurat denne dagen skulle Robin ha fylt 18 år. Vi snakker om hvilke fremstillinger som kan muliggjøre en minneskaping på familienes egne premisser. Dette blir starten på en lang samtale og et samarbeid om hvordan vi kan fortelle historien om nettopp Robin. Femten null tre, nittende januar to tusen og seksten er et resultat av vårt felles forsøk på å lage en film basert på Carolinas erfaringer med volden.
Om filmskaperne
PETRA BAUER er kunstner og filmskaper basert i Stockholm. Hennes arbeid undersøker hvordan kvinner har organisert seg og gjort motstand, både historisk og i dagens globale samfunn. Hun har samarbeidet med flere ulike feministiske organisasjoner, blant annet Southall Black Sisters i London, den sexarbeiderledede organisasjonen SCOT-PEP i Edinburgh, og Kvinnocenter i Tensta-Hjulsta i Stockholm.
Bauers nyeste kunstneriske forskningsprosjekt utforsker kvinnelige karakterer i filmer fra 1970-tallet og reflekterer over hvordan disse kan omformes ut fra et samtidens globalt og dekolonialt perspektiv.
MARIUS DYBWAD BRANDRUD er en filmskaper og avla nylig doktorgrad i kunstnerisk forskning i film ved Stockholms konstnärliga högskola. I sine egne produksjoner arbeider han hovedsakelig med langsiktige prosjekter med fokus på spørsmål rundt modeller for representasjon og etikk. Hans arbeid er også preget av en interesse for forholdet mellom film og filosofi.
I samarbeid med andre har han primært jobbet som filmfotograf og/eller klipper, og noen ganger som medregissør og/eller produsent. I tillegg til Petra Bauer, hans hyppigste samarbeidspartner, har Brandrud jobbet med regissører som Ruben Östlund, Tova Mozard, Fia-Stina Sandlund og Magnus Bärtås.