Winter adé er et kollektivt portrett av østtyske kvinner og jenter i flere generasjoner, vakkert filmet i svart-hvitt 35 mm. Helke Misselwitz innleder filmen i første person, og forteller sin livshistorie til bilder av fødestedet. Derfra foretar hun en reise som strekker seg langt utover det selvbiografiske: på kryss og tvers av hele Øst-Tyskland, et land som kort tid etter skulle opphøre å eksistere. «Jeg kjenner mange kvinner som jeg deler lengsler og redsler med», sier kommentatorstemmen hennes idet hun drar av gårde for å se «hvordan andre har levd og hvordan de ønsker å leve». Gjennom en serie med fortrolige samtaler hvor «jeg» smelter sammen med «vi», utfordrer Winter adé offisielle fortellinger om likestilling under sosialismen, og i deres sted presenteres en flerstemt beretning om kvinneliv og kvinners erfaringer, som framhever motsetninger, individualitet og historisitet, like før en voldsom sosiopolitisk omveltning.

Se tilhørende program her og her.

Les mer om No Master Territories: Feminist Worldmaking and the Moving Image.

Se programmet for Human Internasjonale Dokumentarfilmfestival. (2-8. mars)

Helke Misselwitz er en av Tysklands viktigste dokumentarfilmskapere. Hun ble født i Planitz i 1947, og etter endt skolegang gikk hun i lære som både snekker og fysioterapeut. Deretter arbeidet hun i ni år som regiassistent og regissør i østtysk fjernsyn.

Misselwitz markerte seg tidlig som dokumentarfilmskaper, og skildret med stor følsomhet og kunstnerisk styrke innbyggerne og samfunnet i Øst-Tyskland i årene før og etter Berlinmurens fall og den tyske gjenforeningen. Hun startet karrieren med kortdokumentarer før hun laget sin første dokumentar i spillefilmlengde, Winter Adé – et banebrytende og dypt innsiktsfullt gruppeportrett av Øst-Tyskland, sett gjennom øynene til kvinner hun møtte på togreiser gjennom DDR.

Winter Adé etablerte umiddelbart Misselwitz som en av de mest begavede dokumentarfilmskaperne i sin generasjon. Denne posisjonen ble bekreftet av filmene som fulgte, blant annet Wer hat Angst vorm schwarzen Mann (Who’s Afraid of the Bogeyman) og Sperrmüll (Bulky Trash), som begge videreførte hennes interesse for livene og perspektivene til mennesker i randsonen av det østtyske samfunnet.

Med Herzsprung i 1992 tok Misselwitz et dristig sprang over i fiksjonsfilmen. Hun beholdt sitt sterke sosiale og politiske engasjement, samtidig som hun demonstrerte stilistisk særpreg og fortellertalent. I 1996 regisserte hun sin andre spillefilm, Engelchen.

Misselwitz underviste i en årrekke ved Filmakademiet i Potsdam-Babelsberg (nå Film University), før hun igjen viet seg mer aktivt til sitt eget regiarbeid. Hennes nyeste filmer inkluderer portretter av den anerkjente (øst)tyske fotografen Helga Paris, etterfulgt av Die Frau des Dichters, et helaftens portrett av den tyrkiske kunstneren Güler Yücel (1935–2020), produsert for Arte.

Helke Misselwitz har vært medlem av Akademie der Künste siden 1991, og siden 2018 har hun vært nestleder for akademiets seksjon for film- og mediekunst.

Still: Winter ade©DEFA-Stiftung/Thomas Plenert

Erika Balsom er en av kuratorene for Kunstnernes Hus’ pågående utstilling No Master Territories: Feminist Worldmaking and the Moving Image. Hun er førsteamanuensis (Reader) i film- og medievitenskap ved King’s College London. Hun har utgitt fire bøker, blant annet After Uniqueness: A History of Film and Video Art in Circulation (2017) og TEN SKIES (2021). Tekstene hennes har vært publisert i tidsskrifter som Cahiers du Cinéma, e-flux, Grey Room og New Left Review. Hennes kuratoriske prosjekter, på tvers av kino- og gallerirommet, har blitt presentert ved institusjoner som Haus der Kulturen der Welt, Kunstverein Hamburg, Spike Island, MAXXI, Toronto International Film Festival og Institute of Contemporary Arts. I 2026 vil Columbia University Press utgi hennes essaysamling The Edges of Cinema: Essays on 21st Century Film Culture.