Den form som Unge Kunstneres Samfund´s Vårutstilling denne gang presenterer seg i, er vel ukjent for de fleste. Utstillingen som U. K. S. arrangerte i Bergens Kunstforening ifjor, var et forsøk på å finne andre løsninger på den tradisjonelle massemønstring. Vårutstillingen 1971 ble ikke noe forsøk. Den ble en suksess. Publikum var fornøyd. Kunstnerne var fornøyd. Selv kritikerne befant seg vel.

U. K. S. fastholder ikke denne utstillingsform ene og alene for ny suksess. Det må vi bare håpe på. Men det vi vil, og det vi tror på, er at denne presentasjon ivaretar viktige interesser for de utøvende kunstnere.

Utstillingen forteller i store trekk om hva vi arbeider med, hvilke problemstillinger som reiser seg blant oss. Den viser også et rikere bilde av den enkelte kunstner. Hver utøver har større plass til disposisjon. Han får sagt mer. Men når han frem til publikum? Har han kontakt? Hvordan fungerer han blant samfunnets medlemmer forøvrig? Fungerer han i det hele tatt? Disse og mange andre spørsmål vil være noe av drivet bak Vårutstillingen.

Da vi først sendte ut innbydelse til medlemmene om å delta, svarte ca. 100 positivt. Ut fra det materialet som kom inn, har juryen valgt ut et antall kunstnere til å være med. Helt fra første stund har det vært hensikten å trekke inn medlemmer som ikke har stilt ut i større utstrekning f ør. Ved dette faller derfor mange fra fjorårets utstilling vekk, slik at nye navn denne gang kommer til. Vi synes denne form for stafett er riktig. En fagforenings oppgave er ikke å etablere staller med gode travere. Det er nok av hestekarer på by 'n til den jobben.

Det vi vil, er å sikre et grunnlag for våre medlemmer. Vi vil at norske kunstnere skal få de utviklingsmuligheter som er naturlig for et utdannet og arbeidende menneske.

Med dette vil vi gjerne få vise rundt på Vår utstillingen 1972

Velkommen!

Jørn Nilsen, Viseformann i 1971.