Kunstneres Hus åpnet vintersesongen 1941 med separatutstillinger av Søren Steen-Johnsen og Eyolf Nagell Erichsen. Kunstnerne stilte ut over 70 arbeider hver, Steen-Johnsen med verk laget i de tre siste årene, mellom 1937 og 1940, og Erichsen med en i større grad retrospektiv utstilling, med verk fra 1929 til 1940. Anmelderen i dagbladet omtalte utstillingene som et lyspunkt i den kalde og mørke måneden. (Dagbladet 03.01.1941)

Søren Steen-Johnsen (1903-1979) var utdannet ved Statens Håndverks og Kunstindustriskole, Kristiania under Eivind Engebretsen og Wilhelm Krogh-Fladmark 1921-24, elev av Axel Revolds malerskole, Oslo 1924-25, Statens Kunstakademi, Oslo under Axel Revold 1925 og 1929-30, under Wilhelm Rasmussen 1929-30, og École Moderne, Paris under Per Krohg 1925-26. Han arbeidet sammen med Revold-elevene, bl.a. Harald Dal, Reidar Aulie, Willi Midelfart, Eyolf Nagell-Erichsen, Ole Mæhle, som stilte ut sammen i inn- og utland. Disse var kjennetegnet ved sin samfunnskritikk og politiske engasjement. Under Ekeberg (1939) og Vinterdag, Oslo (1939), som er i Nasjonalmuseet, ble vist på denne utstilling. I fabrikk- og bybildene er byen alltid stor og truende, med en undertone av sosial uro; menneskene er ofte ensomme og forsvarsløse. Steen-Johnsens landskaper fra denne perioden er preget av en noe tung malemåte, mørk koloritt og mettede billedflater. Steen-Johnsen arbeidet også med tresnitt.

Eyolf Nagell-Erichsen (1908-1979) var først utdannet på Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, Oslo 1923–24. Han tilhører det første kull av Revold-elever som manifesterte seg på De 7 unges utstilling i Kunstnerforbundet i 1926. Hans bilder er sjeldne i norsk sammenheng: på en overbevisende og ekte måte arbeidet han i en romantisk-naivistisk stil. Han lar seg gruppere sammen med malerkameratene Reidar Aulie og Willi Midelfart og Søren Steen-Johnsen, som han hadde denne utstillingen samtidig med.