Stian Grøgaard er mest kjent som forfatter, tenker, lærer og polemiker. Som professor ved Kunstakademiet i Oslo var han sentral i introduksjonen av kunstteori og filosofi i norsk kunstutdanning, og underviste flere generasjoner kunstnere. Det er lite kjent at han også var en dyktig maler og tegner, opprinnelig ansatt ved akademiet som tegnelærer.

Grøgaards kunstneriske praksis var ikke preget av letingen etter et eget formspråk, men snarere av gjengivelser av funne motiver. Gjennomgående for kunstnerskapet er «hoder» – figurer fra familien og fra kunsthistorien som han var særlig glad i. Særlig malerier fra Degas, Velázquez og Vermeer var utgangspunkter for gjentatte studier.

Utstillingens tittel viser til bestemoren Pauline (Kirsti Pauline Strand, 1888–1984), som spilte en avgjørende rolle i oppveksten til Stian og hans tre søsken i Kragerø. Mens begge foreldrene arbeidet, mor som tannlege med praksis i huset der de bodde, og far med jobb i Sivilforsvaret i Oslo, var Pauline en viktig omsorgsperson i hjemmet. Hun er motiv i en rekke tegninger og malerier, flere av disse er vist i utstillingen.

Rundt 1993 la Grøgaard maleriet til side. Interessen for teori og filosofi vokste og på kunstscenen dominerte konseptkunst, samtidig som det i tiden var liten plass for figurative uttrykk – en tradisjon han selv opplevde som sitt reelle utgangspunkt som kunstner.

Utstillingen er ingen retrospektiv av Grøgaards kunstneriske produksjon. Den viser et stramt utvalg verk og strekker seg gjennom underetasjen og til de rommene som en gang huset undervisning i maleri og tegning ved Statens Kunstakademi.

Stian Grøgaard var en historisk viktig lærer i Norge. Samtidig peker arbeidene hans på andre typer læring – fra de kunstverkene som har formet oss, til omsorgen fra en bestemor. Slik undersøker utstillingen sammenhenger og gjensidige avhengigheter mellom teori og praksis, mellom å undervise og å bli undervist, og mellom prosess og ferdig verk.

Utstillingen er generøst støttet av Bergesenstiftelsen.

Fritt Ord har støttet det offentlige programmet gjennom bidrag til serien Frihetsrommet.

Utstillingens kuratorer, Matias Faldbakken og Sarah Lookofsky, ønsker å takke Mari Slaattelid og Arve Rød for samarbeidet i planleggingen av utstillingen