Denne utstillingen i det nylig ferdigstilte Kunstnernes Hus (1930) var en av fire utstillinger i forbindelse med "Uken for bedre byggeskikk" i september 1931. I forbindelse med denne uken ble boken Bedre Byggeskikk utgitt. VI gjengir nedenfor arkitekt Finn Bryns innledning til boken.

O. A. F. 25 år

"Skjønt man nu inndeler tilværelsen i stadig kortere perioder, som gir anledning til jubileum hvert femte år, er 25 år ingen lang tid i en institusjons liv. Når man imidlertid kaster et blikk på det som er bygget i Oslo og omegn i de siste 25 år, skulde man tro at det gjaldt et betydelig lengre tidsrum.

Til alle slags behov i det moderne liv er der bygget hus. De mest forskjelligartede bygninger fra den beskjedneste hytte til kongebolig, fra bygninger for det praktiske liv, forretningsgårder og fabrikker til hus for det stille videnskapelige arbeide, har i denne tid vært gjennemtenkt og planlagt på arkitektenes kontorer. Den norske arkitektstand er ung og savner den tradisjon som arkitekter i andre civiliserede land med sin århundrede gamle skole og miljø har. Det er klart at disse 25 års mangeartede byggevirksomhet har vært en viktig periode i utviklingen av den moderne norske arkitektur.

Da Osloarkitektene for 25 år siden brøt ut av Den norske ingeniør- og arkitektforening og starte som selvstendig organisasjon var opgavene for arkitektene ikke så mange og arbeidsfeltet ikke så omfattende som nu. Den moderne byplanlegging var i sin spede begynnelse og den organiserte boligbygging med alle side vel gjennemstuderede typer for de forskjellige behov, var et helt ukjent begrep for oss. Men så var også antallet av arkitekter bare tredjeparten av hvad det er i dag. Den alt overveiende del av det som bygges i Oslo og en vesentlig del av det som utføres i byens omegn planlegges og ledes nu av arkitekter. Bak denne utvikling som i betraktning av de mange millioner som hvert år nedlegges i byggeforetagender trygt tør sies å være økonomisk gunstig – ligger et målbevisst arbeide fra arkitektforeningens side. Den opfatning at arkitektens arbeide består i å sette «spir og krusseduller» på husene møter man nu ikke så ofte.

En forening med så beskjedent medlemsantall som arkitektforeningen kan selvsagt ikke opnå å få gjennemført ønsker og krav på grunnlag av sin kvantitative styrke. Et av foreningens mål har derfor vært innad å øke standens faglige innsikt og kunnskaper for derved utad å heve dens anseelse i det almene omdømme – og samtidig øke interessen for god bygningskunst. Gjennem diskusjoner og foredrag av norske og utenlandske fagmenn, holder foreningen medlemmene og almenheten á jour med de nye tanker som er oppe i tiden og ved stipendier kan hvert år adskillige arkitekter studere ny og gammel bygningskunst i utlandet.

For å kunne holde denne virksomhet vedlike har man driftsfondet på mellem 60-70 tusen kroner, som blev stiftet i 1921 og Schirmers stipendiefond på ca. 20 000.- kr., hvortil kommer Egers legat som er oprettet ved testamente og første gang blev utdelt i 1930. Ennvidere har arkitektforeningen hvert annet år siden 1906 hatt anledning til å utdele grosserer Harald Sundts premie for arkitektonisk fremrakende bygninger.

Arkitektenes virke er ikke lengre av ensidig estetisk og praktisk natur, men har gjennem arbeidet for løsningen av boligsspørsmålene også fått en social betydning som det før ikke hadde. Arkitektforeninger har derfor nu blikket mere vendt utad. Der er et utall av opgaver som trenger arkitektenes bistand. Det moderne samfund kaller på hver mann og arkitekten ønsker å innta sin betydningsfulle plass i rekkene."