Utstillingen inneholdt flere verk av Joseph Kosuth, og var både en presentasjon av hans kunstnerverk samt en redegjørelse for konseptualismens fremvekst. Huset inviterte Kosuth til Oslo, hvor han lagde en ny installasjon der alle tekster i verkene var oversatt til norsk. Installasjonen Gjest og fremmed – mønster og mening i høyre overlyssal, ble laget spesielt for Kunstnernes Hus. I tillegg til Kosuth’s verk inneholdt utstillingen verk fra blant annet Dan Graham, Michael Baldwin og Marcel Duchamp.

«Det første man må gjøre i måte med konseptkunsten er å danne seg et bilde av hva konseptkunsten ikke er. Den er ikke knyttet til produksjonen av estetiske objekter. Konseptkunst bryter med all den kunst er en begavet person former et materiale til skjønne eller uttrykksfulle gjenstander. Vi finner derfor ingen malerier eller skulpturer i konseptkunsten, hverken tradisjonelle eller moderne. Alt maleri og all skulptur henvender seg først til sansene, og kunstverkene oppsøkes og oppleves fordi de er individuelle og enestående uttrykk for en kunstners ønske om å uttrykke noe. Tradisjonell kunst kan ses og nytes, konseptkunst må leses og tenkes igjennom. Vanlig kunst kan ses å være noe som oppleves av sansene «perseptuelt», mens konseptkunsten er knyttet til idéene og begrepene, til det «konseptuelle», til det som ikke kan gripes umiddelbart og som ikke kan fanges i ett uforanderlig uttrykk. Konseptkunsten krever altså noe annet av tilskueren enn annen kunst. Konseptkunstnerne var selv villige til å forandre sin innstilling både til det å lage kunst og det å være kunstner. Deres grundige brudd med den almindelige oppfatning av hva kunst er, medfører også at publikum må være villig til å innta et litt annet ståsted enn det de er vant til.

(...)

La oss se på noen av Joseph Kosuths tidlige arbeider, som er rekonstruert på denne utstillingen. «Én og tre stoler» («One and Three Chairs» fra 1965) er det mest berømte av alle Kosuths arbeider. Det var med på Informasjon i 1970, og ble deretter innkjøpt av Museum of Modern Art i New York, stedet der utstillingen hadde vært. Dette verket er en av hans proto-undersøkelser. Andre dagligdagse gjenstander som ble behandlet som «én og fem» var bord, vegg, klokke hammer, sag o.s.v. Disse arbeidene viser Kosuths interesse for den analytiske filosofien, og de ses gjerne som demontrasjoner eller modeller av tautologier; en stol er en stol er en stol... Dette er altså eksempler på den type kunst Kosuth argumenterer for i artikkelen «Kunst etter filosofien»; dette er kunst som er selvforklarende som analytiske setninger eller definisjoner.

(...)

Det som gjør det viktig å presentere en stor utstilling med Joseph Kosuth og den amerikanske konseptualismen nå, er del at hans verk er det mest konsekvente og mest radikalt gjennomarbeidede innen konseptkunsten. Dels at man idag ser en sterk oppblomstring av konseptuell praksis blant yngre kunstnere, samt i den utstillingspraksis man ikke minst har kunnet se i Kunstnernes Hus de siste årene, både gjennom våre egne utstillinger, som «Nettverk» og «Per Palle Storm», og siste to års Høstutstillinger. Man fikk av åpenbare grunner ingen konseptkunst i Norge på 1960- og 70-tallet, bl.a. fordi man ikke hadde en så spent situasjon å reagere mot som i USA og på kontinent. Og da unge kunstnere som Kosuth rundt 1970 stilte ut i Hollad, Tyskland, Danmark og Sverige, var ikke Norge med på reiseruten. Blant dagens norske kunststudenter og yngre kunstnere ser man en sterkt økende interesse både for konseptkunst, og for den type fotografi og installasjonskunst som fulgte på 1980-tallet. Problemet både for kunstnerne og for dem som formidler samtidskunst i Norge, er å arbeide i forhold til et felt som aldri har slått rot her eller i det hele tatt eksistert her. Med unntak av noen få kunstnere som på 1970-tallet hadde kontakt med konseptkunsten ute, er det på dette som så mange andre område: et tomrom i vår nære historie. Denne utstillingen markerer derfor Kunstnernes Hus’ ønske om å sette konseptkunsten på dagsorden nå når den igjen er svært aktuell. Slik vi vil kunne skape ihvertfall ett fast punkt og én viktig referanse for både å kunne føle oss frem i det mangfold som stadig skapes rundt oss, og for å bli kjent med noen grunnbegreper vi kan starte diskusjonen ut fra.»

Åsmund Thorkildsen

Joseph Kosuth (f. 1945, Ohio) er en amerikansk billedkunstner og skribent. Han er en viktig figur innen konseptkunsten, og verkene hans har betydd mye for utviklingen av kuratorrollen, der han viste at meningen i et verk kan forandres, avhengig av hvor og hvordan det blir fremstilt. Hans mest kjente verk inngikk i serien «Proto-investigations» fra 60-årene, der vanlige objekter ble presentert som en ting, et bilde og en språklig definisjon.