I 1990 viste utstillingen Frans Widerberg: Malerier: 1980-1990 et utvalg av kunstnerens produksjon fra årene 1980-1990, med et fokus på menneskelige motiv. Utstillingsplakaten viste verket Kometportrett, malt av Widerberg i perioden 1986-89.

«Et studium av Frans Widerbergs kunst kan godt begynne med et spørsmål: «Er mennesket bestemt for verden?» - Et veldig spørsmål dette; et spørsmål som helst bør få et bekreftende svar, slik at det kan omskrives til «Ja, mennesket er bestemt for verden.» Hos Frans Widerberg møter vi et verk der denne bekreftelse ofte er gitt form som et vitnesbyrd om at alt er såre vel. Men den grensesprengende henrykkelse i dette vitnesbyrd ville ikke ha vært mulig hvis ikke fallet og den nagende angst hele tiden var tilstede.

I denne innledningen ligger det underforstått at Frans Widerberg ikke er noen særling. Hans visjon og arbeidsmåte kunne nok virke sterkt utfordrende på et litt snevert, modernistisk miljø i Norge på 1960-tallet, men sett i ettertid blir det klart at Widerbergs kunstneriske visjon har mange paralleller i nær og fjern fortid.

Widerberg er en romantiker. Mange vil hevde at han har utviklet seg til å bli en ekspresjonist, men Frans Widerberg er først romantiker og ekspresjonist siden, helt opp til denne dag. Å se på hans bilder er å se skildringer at menneskene i de både mest sårbare og de mest triumferende situasjoner. Slik er mennesket sett av kunstnere og diktere. Frans Wideberg har åndsfrender i en flere århundregammel romantikk, i eksistensialistisk filosofi og i moderne dikterkunst.

Det at vi har møtt sveveren og vandreren før, gjør at vi kan kjenne dem igjen hos Widerberg. En William Blake og John Milton ville kjent seg igjen i hans bilder: en Lars Hertvig og Søren Kierkegaard ville kjent seg igjen, og det ville også en T.S. Eliot og en Cecil Collins. – I alle fall kjenner vi oss igjen – gjennom alle disse.»

Utstillingen var et resultat av et samarbeid mellom kunstneren selv, Kunstnernes Hus og Utenriksdepartementet, og hadde som mål å «gjøre kunstnerens arbeid [...] bedre tilgjengelig for et utenlandsk publikum og derved også skape forståelse og interesse for norsk kunst og kultur.». Daværende museumsleder Åsmund Thorkildsen kunne opplyse til Drammens Tidende 17. mars 1990 at mer enn 2000 besøkende møtte opp til åpningen av utstillingen, for å se de 43 utvalgte maleriene. Etter oppholdet på «Huset», skulle utstillingen vises i en rekke andre europeiske land.

Frans Widerberg (1934-2017) var en norsk maler, grafiker og tegner. Han var elev blant annet ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole (1953-55) og Statens Kunstakademi (1957-59). Gjennom kunsten behandlet han sentrale spørsmål om livet, indre motsetninger, tvetydige svar og gåtefulle mystiske antydninger. Refleksjoner over egne sterke opplevelser i møte med naturen sto også sentralt i mange av verkene. Wideberg fremstilte en flere århundre gammel romantisk tradisjon om det iboende i mennesket, med penselstrøk og farger som hørte en mer moderne tid til. Han brukte som regel primærfarger, aldri blandet med hvitt eller svart. I 1997 ble han utnevnt til Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden, og maleriet hans Vannrytter ble gjengitt på et frimerke i 1998, i serien Samtidskunst.