På sommerkanten like før katastrofen brøt løs i 1939 gjestet Endre Nemes Kunstnerforbundet med en liten kolleksjon grafikk. Men det er neppe mange som husker utstillingen, folk hadde annet å tenke på akkurat da. Noe riktig inntrykk av hans kunst ga heller ikke de få grafiske arbeidene som han var representert med på Nordisk Kunstforbunds store utstilling i Oslo 1953.

Tidsskriftsartikler og spredte avisnotiser har imidlertid fortalt oss at Endre Nemes i årene etter krigen har inntatt en nokså fremskutt, og også omstridt, stilling i svensk kunst - både gjennom silt maleri og gjennom den innflytelse han som lærer ved ærverdige gamle Valands Konstskola har hatt på den yngste kunstnergenerasjonen i Gøteborg.

For det kunstinteresserte norske publikum som helt siden nittiårene har hatt Gøteborg som sitt kanskje viktigste kontaktpunkt med svensk kunst, skulle vi tro det er av spesiell interesse å få lære disse siste bestrebelser innenfor Gøteborgmaleriet å kjenne, slik de her kommer til uttrykk i gruppen «Nya Valand's» mønstring.

For nordmenn som har sitt hjerte festet ved det romantisk-koloristiske svenske vestkystmaleriet, vil disse unges uttrykksform sikkert fortone seg som et radikalt brudd med en kjær tradisjon. Men tradisjoner må rokkes del beste i dem vil så allikevel overleve og verdifullt nytt vil komme til.

At det med Nemes var kommet et insilerende nytt element inn i svensk kunst syntes innlysende, men de forskjellige utsagn var såvidt motstridende, at det her i Oslo hittil har vært umulig å gjøre seg opp en begrunnet mening om hans kunst og lærergjerning. Men dette skulle nu nærværende utstilling muliggjøre.

Vi ønsker Endre Nemes og de unge Gøteborg-kunstnere hjertelig velkommen og takker samtidig intendent Folke Holmér ved Liljevalchs Konsthall, Stockholm for det informerende forord han har skrevet til denne katalog.