David Lamelas regnes som en pionér innenfor konseptkunsten og utstillingen på Kunstnernes Hus ser nærmere på noen av hovedlinjene i hans arbeid; undersøkelsen av tid, rom og språk. I en tid da en konseptuell tilnærmingsmåte er en selvfølgelig kunstnerisk strategi er det naturlig å se nærmere på et kunstnerskap som Lamelas. Konseptkunsten i Norden har historisk sett hatt sitt virkefelt i mindre sammenhenger som for eksempel kunstnerdrevne prosjekter, tidsskrifter og småforlag, og bare unntaksvis blitt distribuert gjennom kunstens bredere kanaler. I forordet til det svenske tidsskriftet OEI:s utgave KONC KONS har dette blitt beskrevet som et slags minnestap, en tilstand som oppsto tidlig og som siden har levd videre i kunsthistoriske oversikter og utstillinger i vårt kunstmiljø.

Et slikt minnestap kan sies å ha oppstått i forhold til et kunstnerskap som Lamelas, og muligens kan det forklare hvorfor hans arbeid først og fremst er kjent i en internasjonal kontekst. Lamelas er født og oppvokst i Argentina og fikk sitt gjennombrudd på Venezia-biennalen i 1968 med sitt Office of Information About the Vitnam War at Three Levels: The Visual Image, text and Audio, et verk som i år gjenskapes på MoMA New York for å inkluderes i deres samling. En av dem som oppdaget Lamelas i Venezia var kunstneren Marcel Broodthaers som introduserte ham for galleriet Wide White Space i Antwerpen. Her ble han en del av en gruppe anerkjente konseptkunstnere som var virksomme i Europa på denne tiden; deriblant Lawrence Weiner, Panamarenko og Jan Dibbets. Denne tilhørigheten resulterte i en nomadisk kunstnertilværelse mellom Buenos Aires, Los Angeles, London og Paris.

Utstillingen er kuratert av kunstnerisk leder Mats Stjernstedt i samarbeid med kurator Vincenzo de Bellis, Milano.

David Lamelas er mest kjent for sine strukturalistiske filmer og mediainstallasjoner som ble produsert etter hans ankomst til Europa på 60- og 70-tallet. Med disse ikoniske prosjektene stiller kunstneren spørsmål ved kunstens temporalitet og hvordan den fungerer som et kommunikasjonsmiddel i forhold til tilskuerens bevisstgjøring om sin rolle som betrakter og medvirker. Kunstnernes Hus har valgt å fokusere på verk som betoner Lamelas’ undersøkelser av spennet mellom det dokumentariske og det fiktive, hans eksperimentelle interdisiplinære virksomhet i området mellom bilde og tekst, og hans banebrytende filmiske undersøkelser av tid og rom. Videre vises to skulpturelle installasjoner som polariserer mellom arkitektoniske inngrep og immateriell artikulering.