I den ene salen hang Carl Kylbergs utstilling, som var hans første utstilling i Oslo, med 95 arbeider.

Utdrag fra Dagbladet med kommentar fra kunstneren selv i forbindelse med utstillingen:

“Men her i Oslo er det altså første gang vi ser noe av den svenske maler.
- Hvorfor? spør vi ham.
- Jeg er ikke tidligere blitt innbudt, svarer maleren. Dessuten har jeg vært littengstelig for Norge. Man sier at det norske publikum er
det beste i verden, men også det strengeste. Men hadde jeg ant at dere her i Oslo hadde så fine utstillingssaler som Kunstnernes hus, var jeg kommet før. Før utstillingene i Paris, København og Göteborg. Herregud, jeg har jo solgt så vederstyggelig meget, at det er ikke rart det jeg kommer med nu.”

(Dagbladet, 18.3.1936)

I den andre salen hang en Norsk kollektiv sort og hvitt utstilling, med 274 arbeider. Utstillingen tok for tegninger, og grafikk og fikk lite oppmerksomhet i forhold til Kylbergs utstilling.

Carl Kylberg har blitt kalt Sveriges Munch. Bare noen 5-6 år før utstillingen på Kunstnerne Hus fikk han sitt større utbrudd i Sverige, og derfra gikk det oppover i karrieren. For Kylberg er fargen alt i maleri. Han viser frem fargen på sitt beste. Den har kraft og egenverdi. Den beveger og utrykker. Han bruker et relativt begrenset fargespekter, men klare likevel å få fram bestemte og unike farger. Fargen blir brukt for å abstrahere andre former.