K. begynte sin kunstneriske løpebane i en alder av henimot 40 år. Hennes mann drev med hobbymaling, men det var husvennen Nikolai Astrup som overtalte henne til å gjøre et forsøk. Sommeren 1921 ble tilbrakt i Jølster med Astrup som nærmeste nabo, og i disse sommermånedene fikk hun sin første og eneste undervisning, idet Nikolai Astrup korrigerte hennes arbeider. Etter oppmuntring fra Axel Revold og Einar Lexow debuterte K. i Bergens Kunstforening i 1922 på en utstilling av vestlandsk malerkunst, den senere Vestlandsutstillingen. K. var bl.a. representert med Gaardstun i Jølster. Også hennes mann, Per K., deltok med to malerier. To år senere ble hun antatt på Høstutstillingen med maleriet Fra Hardanger. Men det var først etter mannens død i 1946 at K. viet sitt liv til malerkunsten. Hennes billedspråk er forenklet, men utstråler en nesten naiv ekthet. K. ble begeistret over noe hun så eller opplevde, og det var gjennom fargene, som hun for øvrig brukte rent intuitivt, at hun i første rekke fant sin uttrykksform. K. var en typisk sommermaler, som i første rekke hentet sine motiv fra Vestlandet, nærmere bestemt Jølster hvor familien hadde sitt sommersted. Hennes naturfølelse var sterkt utviklet, og det var som landskapsmaler hun hadde sin styrke. Koloritten var stemt i grønt, og med stor dyktighet gjengav hun den regnvåte og frodige Vestlandsnaturen. Følsomt og malerisk oppløste hun formene og detaljene i store flater med et rikt nyansert fargespill. K. bygde opp sine bilder direkte på lerretet eller platen uten forhåndsskisser. Hun uttalte ved flere anledninger at "tegning er ikke min sak, fargene derimot!" Som et eksempel på K.s landskapsmaleri bør nevnes Håjen (1957, Nasjonalgalleriet, Oslo). Et av høydepunktene i K.s produksjon er det friske og fargeglade 17. mai i Bergen 1954 (Bergen Billedgalleri). Bildet viser barnetoget med Holbergstatuen i grønn bronse i forgrunnen. Sterkt røde, hvite og gule flekker er dristig satt inn for å markere barnetoget. K. malte også en del portretter, stilleben og figurkomposisjoner. Her bør nevnes det maleri som K. selv satte høyest, Skampelen (1959, Bergen Billedgalleri), inspirert av Johan Falkbergets beretning om An-Magritts mor som stod i gapestokken på kirkebakken. K. bodde hele sitt liv i Bergen. Her spilte hun en viktig rolle i byens kunstliv. For denne innsatsen ble hun hedret på sin 90-års dag med Kongens fortjenstmedalje i gull.