Zdenka Rusova kom til Norge i 1967 på et utvekslingsstipend. 1970 slo hun seg ned her for godt, og fikk hun norsk statsborgerskap. På sin første separatutstilling i Norge, i Kunstnerforbundet i 1970, overrasket hun sitt nye publikum med abstrakte arbeider. Til tross for at man har lagt vekt på paralleller med de tidligere bildene, bør det understrekes at de nye, nonfigurative bildene vitnet om en imponerende nyorientering. Hun la i disse årene grunnlaget for sitt formvokabular. Sentralt i dette står en svulmende form som kan sees som et løfterikt kraftpotensiale. I tilknytning til dette symbolet er det naturlig å forbinde langstrakte, spirende skapninger. Kontrasten mellom de organiske, finnervete strukturene og "geometriske», avkutninger var spenningsfylt. Dette må ses på bakgrunn av Rusovas følelse for den manieristiske kunstform. Også de romlige tvetydighetene ble videreført i de nye abstraksjonene.

Fra de første krystall-lette grafiske arbeidene fra begynnelsen av 70-tallet hvor papirflaten spilte en stor rolle for uttrykket, og med den bakgrunnen jeg har skissert ovenfor, har Zdenka Rusova videreutviklet sitt egenartede formspråk dagens store akrylmalerier. Veien har gått mot større dynamikk, og monumental tyngde av nærmest skulptural karakter, paret med en nyansert følelse for stofflige virkninger. Rusova har stadig blitt flinkere til å transformere sine fantasier. Hun arbeider med et udefinerbart lys, uvirkelige, transparente strukturer og former som gir uttrykk for mektige strømninger og krefter. Under påvirkning av norsk natur kan det se ut som hav- og landskapsvisjoner har kommet mer i forgrunnen i de senere år. Rusova ser ikke fremfor alt på havet som en flate, men som livgivende substans med groende vekst og eruptive bunnformer som går over i landmasser.

Hvilket kunstsyn ligger så til grunn for denne abstrakte billedverdenen? Rusova står for en antirasjonell kunst. Hun går direkte løs på de største formater uten andre forarbeider enn de forestillingene hun har gjort seg i hodet. Hun arbeider med organiske former som vanskelig lar seg beskrive rasjonelt og fange inn i kjente kategorier.

Tekst av Svein Thorud