"Som representant for sin generasjon kom Victor Smith tidlig ut av egget. Etter en blodig ilddåp som sanitetssoldat i april 1940 (granatsplinter vandrer fremdeles rundt i kroppen på ham) fortsatte han sin utdannelse på Statens håndverks- og kunstindustriskole hvor han snart vant en krevende dekorativ elevkonkurranse.
Det første som fremdeles møter øyet i skolens foier, er hans to store, ha. bile frescomalerier fra 1941. Djervt og likefrem skildrer de elevens situasjon: Den unge mann med kofferten, ankommende til byen for å beseire den, og kunstnerspiren i valgets kval under kunstens temmelig bastante, men dog svevende muser som advarende trekker et forheng til side for å gi et glimt av kunstens tornefulle vei.
Men tornene fortsatte en tid å utebli. Victor Smiths separate debututstilling i 1945 i Kunstnerforbundet ble en stor suksess, et gjennombrudd ikke ulikt Jakob Weidemanns hos Blomqvist i samme tidsrom.

En ny karakter hadde fremstått i norsk kunst, med sin egen følelsesladede koloritt, lyrisk symbolske formspråk i slekt med Kai Fjell, men med kristne motiver og en undertone som var nokså dyster og lidelsesfull. Utmerkede kritikker, alt utsolgt, innkjøp av Rolf Stensersen etc. etc.
Victor Smith fortsatte å gå sin egen vei. Den førte ham i et ideologisk engasjement ut på reiser i flere verdensdeler, og etter hvert sam maler inn i en ekspresjonisme langt borte fra den toneangivende estetiske oppfatning av maleriet i vårt miljø i femtiårene. Ganske annerledes apprisiert ble Victor Smith på den store vandreutstilling i Tyskland som med støtte av utenriksdepartementet ble organisert av samleren Harald Haraldssøn i 1965..."

Erik Egeland