Jubileet — som er blitt mer enn det.

Unge Kunstneres Samfund ble stiftet 28. oktober 1921. Tilstede var 30 unge malere, malerinner og billedhuggere. Tre måneder gikk hen før medlemstallet hadde fordoblet seg, og idag vil man finne 320 aktive kunstnere fra alle landets kanter hvilende i medlemsfortegnelsen.

Om selskapelig samvær preget samfunnets opprinnelse, skulle man anta at formen var temmelig usentimental. «Foreningens første møte var berammet til 4. februar 1921, men ble forhindret i siste øyeblikk da lokalet brant ned.» Såvidt ordlyden i protokollen.

Det viste seg imidlertid snart at det ikke manglet på oppggaver for den unge forening, oppgaver som ikke bare gjorde U.K.S. levedyktig, men faktisk uunnværlig som ren billed-kunstnerorganisasjon. U.K.S. har forlengst inntatt plassen som en bærende faktor innen norsk kunstliv.

Foreningens arbeid for å fremme medlemmenes økonomiske og faglige interesser, har naturlig nok ligget nær. Man skulle anta at ikke all stor kunst er skapt i «buler» og portrom med saligheten som nærmeste sengeleie. Formodentlig tvert om.

Vi har idag (1957) et stipendiefond på ca. 112000 kroner.

Ateliernøden har alltid vært billedkunstens store nasjonale yrkessykdom, men også her begynner det å lysne i krokene. Prosjekter som kunstnerboliger i Iladalen, på Ekely og nå Bøler, er sprunget ut av U.K.S. panne.

For å bli opptatt i Unge Kunstneres Samfund må man sende inn fem prøvearbeider. Disse bedømmes av vår egen jury, hvis eventuelle anbefaling behandles av styret. Det er ingen hemmes lighet at kravene er strenge, noe som ikke bare tjener kunstneren selv, men også vårt publikum. Medlemskap betinger selv, sagt ingen vei utenom juryen for fremtiden heller.

U.K.S. har forlengst opphevet aldersgrensene. Ikke fordi ungdommen kommer med årene rent generelt, men fordi det godt kan være slik. En kjøper på et av våre arrangementer ble heller forbauset da han traff verkets skaper. Han var noe over 70 år. Selv om vi har eldre medlemmer enn det, er det rimelig nok de yngre og mellomgenerasjonen som representerer stammen.

Et viktig ledd i U.K.S.'s abeide er opplsyningsvirksomhet noe vi ikke bare finner formålstjenlig, men utfører med glede. Vandreutstillinger i inn- og utland med omvisere og foredragsholdere for å nevnte en ting.

Fra 1937 har vi drevet varebyttesentral under administrasjon av «Kunst for varer»s råd, om noen skulle foretrekke denne form. Samme år fikk vi av Oslo kommune overta lokalet i Rådhusgata 19, ikke bare gratis, men med årlige bidrag i tillegg. Fra disse sekelgamle lokalene administreres hele U.K.S. arbeid, og her, mellom historisk aura og dagens billedkunst vil De finne vår utrettelige sekretær hver dag innen rimelig kontortid.

«U.K.S. venner» er en sammenslutning av foreningens intersesserte. Det er ikke lite arbeid disse kjære har lagt ned gjennom årene av ren uselvisk glede. Men U.K.S. har gjennom sitt virke fått mange venner ellers også. Myndighetene for eksempel.

Det er visst ikke vanlig, men vi vil allikevel benytte anledningen til å takke myndighetene for all velvillig bistand gjennom årene. Oslo kommune og såvel innen som utenriksdepartementet, - vår hjerteligste og uforbeholdne takk.

Skulle enkelte være av den oppfatning at 35 år ikke er noe «egentlig» jubileum, så får vi trøste oss med at vi i virkeligheten er 36. Men siden det nå er 34 år siden vår første utstilling gikk av stabelen, - ja, så skulle iallfall tverrsummen stemme.

Einar Granum.