«Denne utstillingen er en oppfordring. Denne utstillingen er et kart. Denne utstillingen er en konflikt, et kor, et refreng.»

100 ÅRS SAMLIV feirer at en gruppe kunstnere – på en bar i Oslo, 28. oktober 1921 – grunnla en selskapsklubb som kom til å forandre stoffet som kunstnerlivet i Norge er laget av, og som fortsatt binder og bøter på områdene der stoffet er tynnslitt.

Utstillingen viser tre slags verk. Det er lån fra museer og samlinger over hele Norge, som forteller oss noe om historiene til ulike kunstnergrupper som har organisert seg og jobbet sammen, noen ganger i fiendskap og uenighet. Det er nye bestillingsverk som aktivt samtaler med fortiden, i materiell dialog med de foregående. Og det er nye verk som utforsker vår felles samtid og våre mulige framtider.

Per Inge Bjørlo (1952), Erik Brandt (1897–1947), Marianne Brandt (1893 – 1983), Marte Eknæs (1978), Finn Faaborg (1902–1995), Yngvild Fagerheim (1942), Brit Fuglevaag (1939), Else Hagen (1914–2010), Marius Heyerdahl (1938–1979), Åsa Jungnelius (1975), Iver Iversen Jåks (1932–2007), Christine Sun Kim (1980), Linda Lamignan, Lars Laumann (1975), Per Jonas Lindström (1955), Elise Macmillan (1988), Elina Waage Mikalsen & Magnus Holmen (1992/1991), Mo Maja Moesgaard & Anne Louise Fink (1980/1984), Ahmet Ögüt (1981), Clevon Pran (1946–1997), Elsebet Rahlff (1940), Aase Texmon Rygh (1925–2019), John Savio (1902–1938), Tai Shani (1976), Signe Munch Siebke (1884–1945), Kjartan Slettemark (1932–2008), Håkon Stenstadvold (1912–1977), Willibald Storn (1936), The Alternative School of Economics (etabl. 2012) og Silje Figenschou Thoresen (1978).

I 100 år har Unge Kunstneres Samfund vært en sentral aktør i norsk kulturliv. Som kunstnerorganisasjon har UKS vært med på å forme kulturpolitikken, og som sosialt nettverk og visningsrom for eksperimentelle kunstneriske ytringer har UKS den dag i dag stor innflytelse på utviklingen av den unge og vitale kunsten i Norge. UKS ble stiftet av kunstnere, for kunstnere i 1921 og er nå i sitt hundrede år.

Gjennom sin livstid har UKS vært et sted hvor kunst kan utvikles og diskuteres, hvor nye samarbeider oppstår og hvor gamle formater avvises. På UKS har unge kunstnere presentert kollektive prosjekter og provoserende angrep på sentrale konsepter i kulturen, som et ledd i det å hele tiden gjentenke, oppdatere og fornye samtidskunsten. Med fokus på samhold og kritikk vil UKS’ 100-årsjubileum ikke bare feire den unge kunsten gjennom de siste hundre år, men også sette søkelyset på hvordan forholdene for kunst og kunstproduksjon har blitt dyttet framover av de unge kunstnerne selv. Slik peker prosjektet også på hva som fortsatt gjenstår i dette arbeidet.

Jubileet har fått tittelen 100 ÅRS SAMLIV og består av en ambisiøs publikasjon, en seminarrekke og utstillingen på Kunstnernes Hus.