Direksjonen for Kunstnernes Hus inviterte professor Robert Meyer til å være gjestekurator for utstillingen. Han skulle tilrettelegge en utstilling for å vise hva som rørte seg innen norsk samtidsfotografi.

«Mange synes det er vanskelig å forholde seg til fotografi som kunstform. De synes det er vanskelig å tolke fotografier. Ikke på den måten at man ikke ser hva bildene forestiller – det er lett. Men fotografiene er så flertydige og samtidig så alminnelige at vi ikke lenger reflekterer over hva vi egentlig ser, hvordan vi ser det eller hvorfor vi ser det på den måten. Kanskje handler det om å bli bevisst de mest opplagte tingene, slik at vi kan betrakte fotografiet på ny – med nye, friske øyne?

(...)

I dag stiller vi ikke lenger spørsmål ved et kunstnerisk fotografi. Vi undrer heller på hvordan disse kunstbildene faktisk utvider vår forståelse. Kravet om at fysiske kvaliteter skal stå i forhold til mediets materielle identitet tilhører andre visuelle uttrykksformer som maleri og skulptur. Slike forventninger til fotografiet har bare forvirret det kunstinteresserte publikum. For fotografiets viktigste kvaliteter ligger slett ikke i dets materielle eksistens, men kanskje heller i dets posisjon i forhold til vår sosiale integritet; hvordan vi forholder oss til oss selv, hverandre og vår omverden. Fotografiet evner ikke bare å la oss erfare selve opplevelsen. Fotografiet handler om våre membraner, om mentale posisjoner, om assosiasjoner og valg – og om fascinasjonen ved å se. Slik handler de fleste fotografiene om oss som betrakter bildene.»

Kurator Robert Meyer i utstillingskatalogen.

Utstillingen besto av 20 ulike verk av Tom Sandberg og Finn Serck-Hansen. Det ble lagt vekt på en ren og bevisst montering, og var en mulighet for publikum til å reflektere over «hva det vil si at fotografier har kunstneriske uttrykk, og hvilke muligheter dette uttrykk har i defineringen av det som kan oppleves som et estetisk rom».

Tom Sandberg (1953-2014), var en norsk kunstfotograf. Han ble mest kjent for sine svart-hvitt-fotografier. Han arbeidet i en modernistisk sjanger, med ikke-iscenesatt fotografi, og var mye av grunnen til at fotografiet som kunstform fikk innpass på den norske kunstscenen. Motivene i verkene hans dekket alt fra detaljstudier og landskap, til akt og nære portretter.

Fin Serck-Hansen (f. 1958, Høvik) er en norsk fotograf. Verkene hans er preget av en nærhet til menneskene i portrettene. De fleste og mest kjente fotografiene hans viser portretter fra musikkmiljøer og minoritetsgrupper, deriblant unge punkere, LHBT+, AIDS-syke og innsatte. Serck-Hansen bruker ofte kroppen som et gjennomgående tema, men med en realistisk og observerende tilnærming.