TEKSTILPROSJEKT 1983

Etter opprettelsen av Utsmykkingsfondet for nye statsbygg i 1977 har billed. kunsten kommet til å stå stadig sterkere i fokus som en integrert og positivt

De bevilgningene til kunstnerisk utsmykking som i dag står til rådighet gjennom Fondet, Norsk Kulturråd og Oslo Kommune for å nevne de viktigste økonomiske ansvarlige, representerer store arbeidsoppgaver, store utfordringer for billedkunstnerne og det er grunn til å tro at det offentlige også i fremtiden vil ha engasjement og vilje til å påta seg ansvaret for en rikere offentlig miljøutforming. Kombinert med den hensikt å gjøre betydelig norsk samtidskunst kjent og tilgjengelig for allmenheten vil vi tro at det vil føre til at antallet utsmykkings-oppgaver bare vil øke.

Vi to vil med denne utstillingen først og fremst medvirke til å utvide oppfatningen av hva tekstil billedkunst kan være i utsmykkings-sammen_ heng. Det er vårt synspunkt at de forsøk som hittil har vært gjennomført i stor grad har begrenset mulighetene for hva tekstil billedkunst kan bidra med ø — og det er, tror vi, noe langt mer omfattende enn hva realitetene viser oss i dag, både når det gjelder form, materialbruk og plassering i rom, forå nevne de viktigste elementene som betyr noe i miljøutforming.

Målsettingen med det vi har valgt å kalle en prosjekt-utstilling er å forsøke å demonstrere uprøvde måter å bruke tekstil-arbeider på og å presentere et mer utvidet syn på hva tekstil-utsmykking kan innebære. Vi håper derfor at de relativt få, men likevel varierte forslag til tekstil miljøutforming skal gi byggherrer, arkitekter og andre ansvarlige i utsmykkingssammenheng, flere impulser å arbeide ut i fra når det tenkes tekstil-kunst. Gjennom de siste 15 årene har vi begge hatt oppdrag i offentlig og privat regi, oppdrag som har medført utfordringer og gitt anledning til kunstnerisk utvikling gjennom kravene som er blitt stillet til tilpasning til et gitt miljø. Likevel sitter vi i dag med en viss følelse av at vi blir gitt eller har gitt oss selv, for snevre rammer, utfordringene blir begrensede.

Som inviterte kunstnere til en lukket konkuranse om tekstilutsmykking til Realfagbygget i Bergen i 1980, opplevde vi begge behovet og nødvendigheten av å arbeide med alternative former og versjoner for tekstile kunstneriske uttrykksmåter.

Realfagbyggets inngangsparti skulle ha tekstil utsmykking og oppgavens dimensjoner var formidable. Med et sentralt veggparti på ca. 90 m2, sterkt dominert av tunge kryssende gangbroer, representerte oppgaven en utfordring som klart måtte innebære noe annet enn det tidligere utsmykkingsoppdrag hadde krevd av oss.

Det var derfor nettopp deltakelsen i konkurransen som indirekte ga støtet til ideen om et samarbeide om utstilling. Vi ble enige om å videreføre utfordringen fra Bergen, konkretisert i den form som presenteres på denne utstillingen. Dette samarbeidet oppsto uten at noen av oss fra tidligere hadde erfaring med problemer av den art et slikt nært samarbeid medfører. Hver for oss var vi vant til å arbeide selvstendig, enten det var i oppdragssammenheng eller det var med frie billedtepper. For oss begge har det selvsagt vært en nødvendig og vesentlig omstillingsprosess. Vi har fått viktig og betydelig erfaring som vi tror, både i fellesskap og hver for oss, vil ha betydning innenfor vårt arbeidsområde i fremtiden.

De kunstneriske og tekniske detaljene som er konsenkvensen av de prosjektene vi har valgt å presentere har vi opplevet som inspirerende å løse, både i form av den størrelsesorden de har og de spesille krav materialvalgene har stillet. Fra vår side har det helt fra starten av ligget en bevisst tanke bak presentasjonen av prosjektene i det vi kan kalle ikke-tradisjonelle tekstile materialer, slik som papir og seilduk.

For det første har det gitt oss muligheten til å arbeide med flere og større oppgaver, enn det fullt bruk av tekstile vevteknikker ville tillate, både tidsmessig og økonomisk. For å si litt mere om samarbeidet, så har det medført at vi føler oss mer erfarne og mer klar over hva et omfattende forarbeide har å si for det endelige resultatet, — det å gi verbalt og billedmessig uttrykk for hvilke komposisjonelle, dekorative elementer som skal brukes eller forkastes har gitt oss en innsikt som vi oppfatter vi ikke så lett kunne komme frem til hver for oss.

Samarbeidet har også ført til at vi etterhvert kan tenke oss å trekke inn og eksperimentere videre med andre materialer i våre arbeider, enn de som tradisjonelt oppfattes som klart tekstile.

Vi føler oss mer modne til å samarbeide med kunstnere fra andre faggrupper for derigjennom å kunne tenke mer helhetspreget i utsmykkingssammenheng.

Som kunstnere bosatt i Bærum har vi funnet det naturlig for et par av prosjektene, å ta utgangspunkt i eksisterende bygg der. Hensikten med dette er å vise konkrete forslag innenfor en allerede gitt ramme som vi finner arkitektonisk spennende.

Høvikodden Kunstsenter har gjennom å stille til disposisjon arbeidslokaler for oss høsten 1982 og frem til utstillingen, i meget stor grad bidratt til at de intensjoner som vi ovenfor har redegjort for, også j praksis har latt seg realisere.

Vi vil på denne måten spesielt takke Kunstsenterets ledelse for det.

Sidsel og Anne Marie