På denne utstillingen stilte Reidar Aulie (1904-1977) ut malerier fra perioden 1935 til 1939.

Reidar Aulie studerte på Statens kunstakademi, først under Christian Krohg, og Aulie er den av mellomkrigstidens malere som førte videre Krohgs sosiale engasjement slik det hadde kommet fram i kunsten i 1880-årene. Deretter ble Axel Revold Aulies viktigste lærer på Akademiet, og Aulie regnes i dag som en av de fremste Revoldelevene. Her fikk han styrket kontakten med fransk kunst og den komposisjonelle og koloristiske oppbygging av billedflaten. Aulie fant fram til et direkte fortellende formspråk i sin kunst. I hans tidlige bilder finner en sammenheng både med tysk Neue Sachlichkeit-maleri og den sovjetiske sosialistiske realisme. Etter hvert utviklet både formspråket og oppfatningen av motivet seg i en mer naivistisk retning. Koloristisk forandret han treklang-kombinasjonene til en sterkere bruk av kontrastfarger, en utvikling til et mer ekspresjonistisk formspråk. I løpet av et par år etter sin debut på Høstutstillingen 1927 fant han fram til de viktigste motivtyper som han holdt seg til hele livet. Bymotivene fant han på Oslos østkant og i Paris, f.eks. Østkantbro (1928, Norsk Lokomotivmannsforbund), Østkant (1929, Göteborgs Konstmuseum), Fra Paris (1927) og Kveld i Paris (1928). Mange av Aulies bilder har et litterært innhold, som politisk agiterende bilder fra begynnelsen av 1930-årene. Hans politiske engasjement spilte en stor rolle for hans kunstneriske utvikling og hans bilder gir uttrykk for en ekte sosial bevissthet. (Avsnittet bygger på Norsk kunstnerleksikon online). Frontsoldatenes hjemkomst (1936) og De siste nyheter (1936-37) med motiv fra borgerkrigen i Spania og klar antifascistisk og pasifistisk tendens, vistes på denne utstillingen.