For oss i Norge er det overraskende at palestinerne har en egen organisasjon for billedkunstnere - sitt BKS. Overraskende ford den informasjon man får gjennom de internasjonale telegram-byråer og vår egen presse forteller om PLO's militzere virksomhet, men lite eller ingenting om mangfoldet i PLO's organisasjon, helsevesen, utdannelse, småindustri, håndverk og kultur. Her legger man na stor vekt på å utvikle et miljø for billedkunst.

Deres billedkunstorganisasjon er i en pionerfase.

Kunstnerne bor spredd. Etter at staten Israel i 1948 ble opprettet og en stor del av det palestinske folk ble fordrevet fra sitt hjemland, bor mange i flyktningleire i Libanon, andre i Jordan, Syria og andre arabiske land, noen også i den vestlige verden.

Dessuten arbeider palestinske kunstnere i Israel, i de okkuperte områder, og her under meget vanskelige forhold. Da vi tidligere i år besøkte Beirut fikk kunstnerorganisasjonen melding om at den palestinske maler Suleiman Mansour som skulle åpne utstilling hadde fått utstillingen stent for åpningen og bildene beslaglagt.

Palestinsk kultur betyr palestinsk identitet.

Det er vanskelig & tenke seg en billedkunst for et folk uten hjemland. Det harde livet i flyktningleiren i dårlige boliger og frykten for israelske bomber, palestinernes håpløse forhold i Israel og de besatte områder gir mager grobunn for kunstnerisk virksomhet. Å sammenligne palestinske kunstneres forhold med vare, ville være absurd. Vi snakket om norsk utsmykningspolitikk, og en palestinsk billedhugger sa: "For meg er det å lage en monumentalskulptur en ønskedrøm. Hvor skulle den settes opp i Palestina?"

Vi håper pa en bedre fremtid for det palestinske folk, en fredelig og rettferdig løsning i Midt-Østen.

Vi haper pa en rik utvikling for den palestinske billedkunst og hilser våre palestinske kolleger velkommen til Kunstnernes Hus.

Thorstein Rittun

Direksionens formann