«Men naiviteten kan ikke underslå det faktum at Lawler, Sherman og Simmon’s fotografier er konstruert. Det er bilder laget av kvinner i en tid gjennomsyret av bilder. Disse kunstnerne er vokst opp i den første virkelige TV-generasjonen. Foran en lysende fjernsynsskjerm. Deres tid har vært preget av en generasjonskløft, mellom foreldre og barn, som man ikke hadde sett maken til tidligere . Deres – og samtidiges – oppvekst har skjedd til en utstrakt eksponering av fotografiske og filmatiske bilder. Vi ser derfor også at flere kunstnere av deres generasjon har arbeidet både med og mot mediens bilder i et forsøk på å finne ut av hvordan bilder virker og påvirker. Det er verdt å legge merke til betydningen av at det ofte er kvinner som bar grepet et medium som i stor grad har vært brukt imot kvinner. Kameraet har den egenskap at det fryser og objektiviserer personer, kameraet er velegnet til å skape billedidealer og tingligjøre mennesker. Bildene på denne utstillingen viser eksempler på at kameravåpnet er overtatt av objektene og det er spennende å se hvor de har rettet det.

(...)

Louise Lawler, Cindy Sherman og Laurie Simmons benytter seg av alle temaer og formaltrekk fra kunsthistorien. Lawler har kunstlivet, med museene, galleriene, privatsamlingene og auksjonene, som sitt hovedtema, og hos Sherman og Simmons ses det en tydelig forbindelse ikke bare til performancekunsten og den kroppsrelaterte kunsten på 1970-tallet, men også en temmelig direkte videreføring av surrealistiske temaer og prosedyrer».

Gjennom bruk av konseptuelle verktøy og fotografi undersøkte utstillingen maktstrukturer, eierforhold og kunstens institusjonelle rammer. Ved å dekonstruere populærkultur og sosio-kulturelle konstruksjoner, ønsket prosjektet å reise ny debatt om likestilling og kvinners rolle i samfunnet. Utstillingen viste verk utlånt fra gallerier og samlere I USA og Europa, med særlig støtte fra galleriet Metro Pictures I New York.

Lawler, Simmons og Sherman er alle en del av The Pictures Generation, en løst definert gruppe kunstnere som etablerte seg i amerikansk kunst rundt 1980. De tilhører den første generasjonen som vokste opp med moderne massemedier, og benyttet grep fra film og reklame for å utforske virkelighetsforståelse og representasjon. Gruppen oppstod som en motpart til en mannsdominert og formalistisk kunstscene.

Louise Lawler (f. 1947, New York), er en amerikansk kunstner og fotograf kjent for sine installasjoner og performance-verk. Lawler er en sentral skikkelse innen appropriasjonskunsten, der hun avfotograferer andre kunstverk og plasserer dem i nye sammenhenger for å belyse fotomediets konseptuelle muligheter.

Laurie Simmons (f. 1949, New York) er en amerikansk fotograf og filmskaper som arbeider med psykologisk ladede tablåer. Ved bruk av dukker og rekvisitter utforsker hun grensene mellom det kunstige og det virkelige, med særlig fokus på identitet, hjemmeliv og hvordan kvinner ofte blir objektifisert.

Cindy Sherman (f. 1954, New Jersey), er en amerikansk kunstner som gjennom fotografi undersøker sosio-kulturelle konstruksjoner. Hun benytter ofte seg selv som modell for å dekonstruere kvinnelige arketyper og populærkulturelle bilder, og er en av de mest toneangivende skikkelsene i det postmodernistiske fotografiet.