Utstillingens sentrale element er en video hvor vi er vitne til en slags invertert eksorsistisk seanse. Filmen tar oss også til offentlige forsamlingsrom i Oslo, et rettslokale og et kirkerom. Gjennom å fokusere på detaljer som interiør og materialvalg, markerer kunstneren at strukturelle prosesser innebærer menneskelige bestemmelser og at alle detaljer som omrammer det offentlige og private rom er resultat av valg.

Underliggende i Bugges utstilling finnes referanser til historiske demoniseringsprosesser, der uttrykk for motstand blir kategorisert som manifestasjoner av det onde. Eksempler på dette er Europas hekseprosesser eller misjonærenes møte med det kolonialiserte landet, der motstand ble betraktet som tegn på de kolonialisertes djevelske besatthet. Utstillingen reflekterer også over det faktum at den moderniserte versjonen av Den norske kirkes syndebekjennelse i 2011 ble gjenstand for forandring. Den menneskelige ondskap har blitt forhandlingsbar og mulig å velge bort. Slik det destruktive i oss fortsatt blir betraktet som et tabu, antyder kunstneren at vi kontinuerlig er utsatt for en slags samfunnsmessig eksorsisme.

Liv Bugge (f. 1974) har sin utdannelse fra Statens Kunstakademi i Oslo og HiSK (Higher Institute for Fine Art) i Belgia. Hun har vært involvert med prosjekter ved Kunsthalle CCA Andratx, Mallorca (2012), Galleria KONE, Finland (2012), Konsthall C i Stockholm (2011), NY ArtBookFair ved MOMA i New York (2011), Gallery D.O.R. i Brussel (2011), Spike Island i Storbritannia (2011), No Soul for Sale ved Tate Modern i London (2010), Momentum i Moss (2009), Galleri Trafo i Asker (2008), PROJECT(OR) i Nederland (2008). Videre har hennes filmer blitt vist ved flere festivaler som Festival international de film et video de creation i Luxembourg (2008) og Seminário Internacional Arte e Natureza i Brasil (2011). Bugge driver også den kunstnerdrevne plattformen FRANK sammen med Sille Storihle.