En separatutstilling som var resultatet av et samarbeid mellom Kunstnernes Hus og kunstneren selv. Under forberedelsene til utstillingen foretok Øivind Storm Bjerke og Åsmund Thorkildsen en rekke turer til Richards atelier i Arendal. Thorkildsen var utstillingens arrangør, og Storm Bjerke hadde vist engasjement rundt en mulig publikasjon tilknyttet Rickhards kunstnerskap. En katalog ble publisert i sammenheng med utstillingen, med to forskningsbidrag fra de to kunsthistorikerne.

«Det første problem Rickhards kunst reiser i relasjon til sentrum-periferi-problematikken, er maleriet som virksomhet ved utgangen av det 20. århundrede. Rickhards maleri er gjennomsyret av en overbevisning om å ha valgt det riktige medium for hva han ville uttrykke. En overbevisning som i tillegg til en uforbeholden hengivenheten til maleriet, forenet med solid teknisk kunnen, gir hans malerier en umiddelbar autoritet. Rickhards trygghet i valget avspeiler den sterke maleritradisjonen i norsk kunsthistorie – en tradisjon som først idag møtes av de utfordringer maleriet ble møtt med i det store sentra på 1960-tallet. Norske kunstnere av Rickhards generasjon var i liten grad utsatt for fristelser til å bevege seg over i andre medier som konseptkunst, Arte Povera, «enviroment» eller «performance». Man kunne med ryggdekning i lokale preferanser og med den selvforståelse som hersket, overse en av de mest sentrale problemstillinger utenfor det lokale miljøet: definisjon av maleriets plass blant billedmediene og i kunsten overhode. I forhold til bildet av den internasjonale samtidskunsten, fortoner Rickhards kunstneriske praksis seg (og med ham flertallet av norske kunstneres praksis) som en fornektelse av – og et forsøk på å fungere løsrevet fra – de ulike bestrebelser innenfor den del av kunstsystemet , som fortsatt opererer utfra en forestilling om å inneha et hegemoni – og derigjennom være det sentrum all annen kunstnerisk virksomhet må forholde seg til, for ikke å stemples provinsiell og anakronistisk.»

Øivind Storm Bjerke «Livet langs den sørlandske hovedvei – En studie i Leonard Rickhards maleri».

«Leonard Rickhards bilder bygger i tradisjonell forstand på en klassisk maleriproblematikk, forholdet dybde – flate, og særlig figur – grunn. Ved å definere maleriet som spill, omformes disse begrepene til i stedet å bli spiller – felt, eller brikke – brett. La oss stoppe litt ved begrepet «felt». Det er det som på engelsk kalles «field», og som sådan svært viktig i Clement Greenbergs analyser av senmodernismens maleri. Felt er også ordet som brukes om hele det området som befolkes av det Andre, som i Lacans tenkning er arenaen for tegnenes spill, som en del av den dialektikk som gjør menneskets formulering og identifikasjon mulig. Men begrepet «felt» brukes også om områdene på en fotballbane, på norsk og andre europeiske sprog. La oss være så dristige å la de metonymiske/metaforiske impulsene her få virke (spille ut) og like ut sammenligne maleriets arena/diskurs (lerret – ramme), med fotballspillets arena/diskurs (gressmatte – sidelinje/dødlinje). Utfra denne sammenligningen kan man trekke inn tribunens ornamentikk som i en lignende rolle som de mer nymanieristiske utgaver av malerirammene man har sett i den postmoderne kunsten, med tydelige nedslag også i Norge. Felt, knyttes gjennom bruk i europeiske sprog til ordet «mark», det demarkerte område som gjøres istand (pløyes) til å bære markens grøde.

Åsmund Thorkildsen – «Ur-verket – urverker – underverker. En teoretisk undersøkelse av strukturen i Leonard Rickhards modellbilder»

Leonard Rickhard (1945-2024) var en norsk maler, som bodde og arbeidet i Arendal. Han var deltagende i en tidligere utstilling på Huset i 1981, som en del av 27 unge malere. Han var også medlem av det norske kunstkollektivet «Gruppe Zink», fra 1981-1986. Gjentagende motiver i kunstnerverket hans var blant annet bjørkeskog, modeller, bygningsarbeid og fragmenterte landskap.