Av og til støter man på kunstnere som vanskelig kan arkiveres innenfor noen av de kunsthistoriske stikkord vi vanligvis kaller retninger — «ismer». Da den faglige terminologi, eller rett og slett ord som kunst, stort sett misforstås som dekkord for kvalitet; blir vi i slike tilfelle hengende i løse luften mens vi titter inn i en helt Ukient drømmeverden. Vårt siste forsvar er å kalle det surrealisme. Så lett er det ikke denne gang. Lars Bo kan ved første blikk virke som surrealist. Han bruker mange av de samme virkemidler som vi er vant til fra denne retning. Men hans utgangspunkt er ikke drømmen, underbevisstheten, komplekser eller andre psykiske tilstander. Han vil rett og slett fortelle hvor fantastisk alt ting er. Dessverre likner hans verden lite på vår mer trivielle tilværelse. Iallfall direkte. Men den er sprunget ut av den, symbolene er hentet fra fantasien, men de handler om våre omgivelser.

Symboler kan bli farlig sterke, sterkere enn den direkte gjengivelse. Særlig når de er koplet sammen med en raffinert ironi, slik de ofte er hos Lars Bo. Man kan trygt hevde at han er en merkelig kunstner, en eventyrforteller. Det er ikke rart at raderingen med sin krevende teknikk og presisjon er det viktigste virkemidlet. Fortellingens mystikk ligger ikke i utviskede former, tvilsomme linjer og uklare punkter, men i det helt presise bilde som fantasien dikterer. Derfor er dette uttrykksmidlet det velegnete medium for Lars Bo. Her er presision den nødvendige forutsetning for full utnyttelse av mulighetene. Bildet blir i stor grad til under arbeidet. Noen egentlige skisser foreligger ikke utover små hastig nedtegnede ideer. Bildet er en fortelling selv, ikke en illustrasjon av en forutgående overveielse. Titlene skal ikke være en forpliktelse for tilskueren. De er bare stikkord som viser vei til utgangspunktet.

Det som best karakteriserer Lars Bo er en fabuleringsevne som spenner ben for alle krav om logisk sammenheng med virkeligheten. Det er spesielt omgivelsene som antar de rareste former. I en merkelig og ukjent verden er mennesket et lite vesen som ikke forandrer seg særlig fra bilde til bilde. Et slags fast gjennomgangstema i en stadig skiftende tilværelse. Fantasien er ikke bare et arnested for merkverdigheter. Den er en reell grobunn for individuell skapende virksomhet. Den har sin egen logikk ubundet av praktiske begrensninger. Den må vi benytte om vi vil med på eventyrferden.
Jo mer fabuleringsevnen er kilde til nyskaping, jo vanskeligere er det å plasere opphavsmannen i en kjent sammenheng.
Så er vi der vi begynte.

Lars Bo (1924-1999) var en dansk forfatter og billedkunstner. Selv om Bo kan være en kunstner det til tider er vanskelig å plassere innenfor de kunstneriske retningene, er han mest kjent for sine malerier og grafiske verker med surrealistiske inspirasjoner. I tillegg til egenstående bilder, produserte han også illustrasjoner til flere bøker.