Kristen Holbø

Gudbrandsdalen, den har storheten som gjorde menneskene rommelige og skapte deres byggeskikk, kunsthåndverk og høvelige fred, en tradisjon som har levd til i dag, og som Kristen Holbø er en selvfølgelig del av.
Det landskap og miljø han er vokst opp i, hvor hans ætt har grodd, forteller han om - bondens liv og arbeide maler han - vårarbeider på jordet mens snøen ennu ligger, høstarbeide en soldag, eller han maler - KVELDSETO, blunket mellom dagen og natten da folket hygger seg med husflid og sagn ved peisen. Hvite bjørkstammer groende opp av våt mark med en sky av fiolette kvister. Fjellet, med breer og skummende elver. Og hester, de har han elsket! Som Gudbrandsdøl har de hatt en bred plass i hans hjerte og produksjon. Hester i arbeid og hester innpå fjellet, slått av angst for uværet, eller steilende i brunst. For ham har dalen, fjellet og hestene vært bakgrunn for hans kunst. Enkel og storlinjet og alltid i harmoni med seg selv, maler han sine bilder i ubrytelig rekke. Sjelden kan en maler se tilbake på et så helstøpt verk.
Her er bilder gjennom femti år, hvor karakteren syner seg allerede i de første, og hvor det ikke forekommer avvikelser i oppfatningen. En styrke som alene de opprinnelige store begavelser er så lykkelig å eie. Han kjenner sin bygd ved natt og dag, især natten innpå fjellet, suset av den har han lyttet til og gitt patos som i sine berømte billeder NATT og SEN KVELD VED SJODALSVATN i Nasjonalgalleriet og det praktfulle landskapet i Nationalmuseum i Stockholm: JOTUNHEIMEN.
Kristen Holbø er født på gården Holbø i Vågå 13. september 1869. Hans studietid faller i nittiårene. Han kom til Kristiania i 1890 til Bergsliens atelier. Året etter var han elev av Harriet Backer og senere til Zahrtmann hvor han var i fire vintrer. Hans samtidige er i første rekke Wold-Torne, Thv. Erichsen og Halfdan Egedius. Den siste kom han til å sta i varmt vennskapsforhold til. Men mest i slekt er han med den noe yngre men samtidige, Nikolai Astrup, og naturalist som han. Begge har rot i bygdens enkle liv og maler det landskap de lever i og menneskene der, uanfektet av skiftende moter går de sin vei.
1905-06 er Holbø i Italia første gang. Siste gang var han der i 1923 og da maler han det tunge kirkeinteriøret fra San Francesco i Assisi, et av hans beste bilder. Italia, land og folk, har stått Holbe nær og gitt ham impulser og perspektiv for hans kunst - men Kristen Holbø er norsk, og norsk i sin opprinnelse og utfoldelse er hans kunst. "Denne sky mand med de blide øine har en av de kraftigste profiler i norsk malerkunst" - sier Jappe Nilsen om ham i Dagbladet i 1919.

Oslo, 31/1 1946.

Hjalmar Haalke.