Utstillingens tematikk om kunstens relasjon til krig og samfunn er mer aktuell enn noen gang. Hvordan skal vi forholde oss til vår tids kriger og lidelse? Og har kunstnere en spesiell forpliktelse i så måte? Gjennom et nytt kildemateriale, med malerier, fotografier og tegninger, flere verk er aldri tidligere utstilt, vil utstillingen belyse hvilken betydning krig og opprør har hatt for kunstnerrollen og den moderne kunstens utvikling. Utstillingen konsentrerer seg om tre perioder; mellomkrigstiden (1920–40), den sene etterkrigstiden (1960–70) og vår egen tid (2000–2014).

Utstillingstittelen Krigens skygge henspiller ikke ensidig på krig, men også på hvordan krigens kulturelle ringvirkninger har formet kunst og samfunnsendringer. Flere utstilte verk viser til kollektive og individuelle utopier som oppstår i etterkant av opprivende hendelser. Vietnamkrigen og 1968 opprøret var i likhet med første verdenskrig et slikt moment i historien. Som tendenskunstnerne ønsket også kunstnerfelleskapet GRAS å kommunisere med «grasrota» og var ideologisk plassert på venstresida. Verk av Per Kleiva (f. 1933), Willibald Storn (f.1936), Victor Lind (f. 1940), Morten Krohg (f. 1937) og Elisabeth Haarr (f. 1945), men også Gruppe 66 i Bergen med Elsebet Rahlff (f. 1940) og prosjektet Samliv fra 1977 er utstilt.

Den første verdenskrigens grusomheter med millioner av døde soldater i de milelange skyttergravene er en del av modernitetens erfaring og hukommelse. Krigen endret krigskunstens ikonografi fra en heroiserende fremstilling av nasjonen til en betoning av lidelse og meningsløshet, noe som fikk betydning for avantgardekunstens utvikling og banet veien for tendenskunstens politiske budskap. Henrik Sørensen (1882–1962) mente kunstneren hadde en spesiell forpliktelse til å reagere mot urett og lidelse, men hans pasifistiske engasjement ble sett som utopisk og naivt svermeri på 1930-tallet. Flere av hans anti-krigs verk fra mellomkrigstiden er sentralt plassert i utstillingen, som de store tablåene Gatekamp (1930) og Ærens mark (1931) og skisser til veggmaleriet Drømmen om den evige fred, Folkeforbundet i Geneve i 1939. I tillegg er malerier av Per Krohg (1889–1965), Reidar Aulie (1904–1977), Willi Midelfart (1904–1975), Kai Fjell (1907–1989), Arne Ekeland (1908–1994) representert på utstillingen. Videre vises fotografier av aktivisten Nanna Broch (1879–1971) fra slummen i Kristiania og plakater fra Østkantutstillinga på Ankertorget, samt filmer av Olav Dalgard (1898–1980).

Dagens kunst har utviklet nye estetiske strategier for å kommunisere og utforske virkeligheten vi er en del av. Kunstnerne skal involvere og engasjere publikum, men ikke lenger under parolen «kunst til folket», og som oftest forblir kunsten trygt innenfor kunstinstitusjonens rammer. Internett gir innsyn i revolusjoner, terror og katastrofer på en helt annen måte enn tidligere. Tilfanget av informasjon har imidlertid ikke gjort virkeligheten mer oversiktlig, og vår tids komplekse situasjon utforskes gjennom konseptuelle grep, heller enn tydelige politiske budskap. Mange kunstnere insisterer samtidig på et etisk engasjement, og i likhet med tendenskunsten og Gras-kunsten, reflekteres urettferdighet, krig og lidelse. Verk, deriblant enkelte produsert spesielt til utstillingen, av Thomas Kvam (f. 1972), Anders Eiebakke (f. 1970), Andrea Lange (f. 1967), Shwan Dler Qaradaki (f. 1977), Ane Hjort Guttu (f. 1971), Lene Berg (f. 1965), Vanessa Baird (f. 1963), Toril Goksøyr (f. 1970) & Camilla Martens (f. 1969), Matias Faldbakken (f. 1973), Marte Aas (f. 1966), Ivan Galuzin (f. 1979) og Knut Åsdam (f. 1968) inngår i Krigens skygge.

Kurator Kari J. Brandtzæg (f. 1966) er PhD kandidat i kunsthistorie ved Universitetet i Oslo med en avhandling om Henrik Sørensen og tendenskunsten i et transnasjonalt perspektiv. En sosial avantgarde? Hun har kuratert en rekke utstillinger i inn og utland, blant annet Kyss frosken! Forvandlingens kunst for Nasjonalmuseet på Tullinløkka i 2005 som ble sett av 120 000 besøkende.

Utstillingen er støttet av Fritt Ord, Kulturrådet og Bildende Kunstneres Hjelpefond. Sven Oluf Sørensen har dekket kostnader til teknisk konservering av farens ikoniske anti-krigs maleri Ærens mark (1931), Statens Museum for kunst i København. Thomas Kvams installasjon De utvalgte (2014) og Marte Aas film La Défense (2014) har mottatt støtte av utstillingen til nyproduksjon.

Til utstillingen er rundt 150 verk av 27 kunstnere lånt inn fra Statens Museum for Kunst i København, Malmö Konstmuseum, Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Munchmuseet (Rolf E. Stenersens samling), Trondheim kunstmuseum, KODE – Kunstmuseene i Bergen, Stavanger Kunstmuseum, Drammens Museum / Holmsbu Billedgalleri / Henrik Sørensens Samlinger, Nasjonalbiblioteket, Riksarkivet, Arbeiderpartiet, Berner Gruppen, Standard (OSLO), KORO/URO, Sven Oluf Sørensen, private samlere og kunstnerne selv.

Katalog/bok Krigens skygge. Politisk kunst i Norge 1914–2014 er utgitt på forlaget Teknisk Industri. Boken inkluderer verkdokumentasjon av kunstnere, samt tre nyskrevne artikler: Espen Hammer The Art of War and the War of Art: The Ethics of Avant-garde Iconoclasm, Hubert van den Berg Avant-garde Art as Art at the Service of the Revolution. On Pure Art and “Tendenzkunst” as Two Answers to the Question: “Should the New Art serve the masses?”, Kari J. Brandtzæg Under krigens skygge. Engasjert kunst i Norge 1914–2014.