Utstillingen fører oss tilbake til 1968 og til Salo Jægers store gjennombruddsutstilling som fant sted på Kunstnernes Hus dette året, en utstilling som skapte bølger i norsk kunstoffentlighet med sitt eksperimentelle og djerve formspråk. Året representerte en internasjonal brytningstid politisk og kunstnerisk. Ikke minst gjennomgikk Kunstnernes Hus under Morten Kroghs ledelse store omveltninger gjennom sitt fokus på eksperimentelle utstillinger i pakt med radikale internasjonale tendenser i samtiden. De utvalgte verkene representerer et utsnitt av og et tilbakeblikk på utstillingen slik den opprinnelig ble presentert, foruten det konkret bevegelige innslag i utstillingen. Vi får innblikk i et nyskapende kunstnerskap som, sammen med kunstnere som Jacob Weidemann, Johs. Rian og Gunnar S. Gundersen, bidro til å gjøre det abstrakte maleriet anerkjent i Norge. Ikke minst fremstår Salo Jægers eksperimentelle tilnærming til maleriet på 60-tallet med friskhet og aktualitet på dagens kunstscene.

Utstillingen består av 14 malerier i store størrelser og med et energisk og fargesprakende billedspråk. Maleriene er preget av et spontant og dynamisk form- og fargespill med kraftige penselstrøk. Rektangulære fargefelt i rødt, grønt og oransje går igjen i samspill med det hvite lerretet. Store skisseaktige linjer kan minne om kalligrafiske tegn og det ukontrollerte er hele tiden balansert med det strengt kontrollerte. Utstillingen presenterer også en modell som viser et element av de store skovleskulpturene vist i 1968, og som maleriene var inspirert av. Dette var store kinetiske skulpturer bestående av kuber av aluminium og farget plast som dannet krystallinske geometriske former i rommet ved hjelp av lyskastere og vifter. Fargespillet forplantet seg på vegger og tak og omsluttet betrakteren. En utvidet erkjennelse av fargenes muligheter informert av teknologiens utvikling inspirerte Salo Jæger. Både i Europa og USA arbeidet kunstnere med symbiosen teknologi og kunst, men viktigst for kunstneren var imidlertid å få fargene til å strekke seg ut i rommet; og gjennom skulpturene og maleriene skape et fargeunivers uten tyngdekraft (Even Ebbestad Johnsrud, Aftenposten, 1968).

Irma Salo Jægers ønske om å overskride genrer og skape synergier mellom maleri, tekst og teknologi, samt hennes interesse for kunstens utvidete rolle i forhold til sosial tenkning, byplanlegging og det offentlige rom, gir et bilde av en nytenkende og selvstendig kunstnerskap med sterk relevans i dag.

Irma Salo Jæger (f. 1928) har sin kunstfaglige utdannelse fra Statens Håndverks- og Kunstindustriskole (1954–1957) og Statens Kunstakademi (1958–1961). Hun er i tillegg utdannet som magister i kunsthistorie ved Universitetet i Helsingfors i 1953. Ved siden av sitt langvarige kunstpolitiske engasjement har hun vært professor ved Statens Kunstakademi og festspillutstiller i Bergen i 1989. Jægers verk er utstilt og kjøpt inn ved en rekke norske og utenlandske institusjoner. Hun har laget flere offentlige utsmykkinger, deriblant for Rikshospitalet og Universitetet i Agder. I 2010 ble Jæger utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden for sin innsats for norsk billedkunst.

En stor takk til Sparebankstiftelsen DNB NOR, Haugar Vestfold Kunstmuseum, Nasjonalmuseet for Kunst, Bredtveit Fengsel, Idrettshøgskolen i Oslo, Norsk Elektro Optikk AS, Svein og Serine Golf og Irma Salo Jæger for utlån av verk.