Holding Pattern
25.11.22 – 15.01.23
Hvilke mønstre former våre liv? Utstillingen Holding Pattern presenterer et utvalg internasjonale kunstnere som på ulikt vis utforsker hvilke bevegelser, koreografier, rytmer og algoritmer som bevisst eller ubevisst former oss.
Om utstillingen
Holding Pattern kan oversettes med «ventemønster», og henviser til banen et fly må følge i tilfelle kø ved innflyvning, sirklende over landskapet til kontrolltårnet gir klarsignal for landing. På engelsk kan uttrykket også bli brukt om en type forsvarsspill i fotball som skal kontrollere og stagge spillets flyt, eller den avventende rytmen en jazzkvartett kan holde i vente på solisten. Mer generelt brukes uttrykket om det å forbli i en tilstand eller fortsette å gjenta et handlingsmønster mens man venter på at noe skal skje.
Utstillingen er co-kuratert av Kunstnernes Hus’ direktør Anne Hilde Neset og forfatter Tom McCarthy. I McCarthys romaner finnes det en gjentakende scene: en menneskeskikkelse som er fanget i et mønster, omgitt av elektroniske kretser og teknologiske systemer. Gjennomgående fremtrer kroppen som del av en større kybernetisk koreografi, i en armatur av proteser eller i komplekse kretser og koblinger. Utstillingen er en invitasjon til å utforske disse temaene gjennom samtidskunst.
Holding Pattern inkluderer en rekke store filminstallasjoner som Stan Douglas’ Luanda-Kinshasa, et seks timers loop som følger en imaginær jamsession i New Yorks legendariske Columbia 30th Street Studio. I sitt tredelte verk SLOW DANS utforsker Turnerpris-vinner Elizabeth Price forholdet mellom det fysiske og det digitale i en fiktiv fortid, parallell nåtid og mulig fremtid. Harun Farockis Deep Play er en filminstallasjon som belyser hvordan en historisk fotballkamp blir analysert og kringkastet, og den fysiske og sosiale koreografien som utspiller seg i et lagspill. Stefan Panhans og Andrea Winklers Freeroam À Rebours undersøker temporaliteten, logikken og de både voldelige og ømme samhandlingene mellom dansere og digitale avatarer i Grand Theft Auto-universet. Videre inkluderer utstillingen Susan Philipsz, også mottaker av Turner-prisen, og hennes verk Ambient Air. Her tegner kunstneren et bokstavelig ventemønster over Berlins himmel mens hun nynner Brian Enos «Music for Airports» fra cockpiten i et lite fly, og sender stemmen sin via radiotårnet til Tegel lufthavns høyttaleranlegg. Den svenske avantgardekunstneren og poeten Åke Hodells banebrytende verk igevär («to arms») der det militære kommandoordet som samler soldater til formasjon tolkes gjennom repetisjon, vises i ny form. Bestillingsverket Hold On av koreograf Ingri Fiksdals inneholder en tolkning av igevär gjennom dans som blir fremført under utstillingen.
Holding Pattern vises mellom 25. november 2022 og 15. januar 2023. Deretter reiser utstillingen til HMKV i Dortmund, Tyskland.
Utstillingskatalog
I forbindelse med utstillingen har Lenz Publishing utgitt en publikasjon med et omfattende, nytt essay av Tom McCarthy og nye bidrag av Inke Arns, Magnus Haglund, Sina Najafi, Anne Hilde Neset, Susan Philipsz, David Toop og Judith Vrancken.
Kjøp katalogen i butikken på Kunstnernes Hus eller bestill den her.
Kunstnerne
Stan Douglas
Harun Farocki
Ingri Fiksdal
Åke Hodell
Stefan Panhans & Andrea Winkler
Susan Philipsz
Elizabeth Price
Kuratert av
Tom McCarthy
Anne Hilde Neset
Støttet av
Takk til Goethe-Institut og Fritt Ord for støtte av utstillingen, og til Sparebankstiftelsen for støtte av sideprogrammet.
Anmeldelser
Det er et markant underskudd på ambisiøse og idédrevne gruppeutstillinger som Holding Pattern i Oslo.
Selv har jeg fortsatt å tenke på Holding Pattern uvanlig lenge etter at jeg forlot den. Så ambisiøse og stjernespekkede gruppeutstillinger er da heller ikke dagligdags i Oslo.
Utstillingen er stramt komponert. Nettopp derfor føles den befriende lett og ledig.
Det viser seg fort at kunstnerne lager like fengende, visuelle universer som det du finner i dataspillene.
I et fly, i en loooooop
- Intervju med Tom McCarthy, Klassekampen
