Det ble stilt ut 131 av Hans Heyerdahls (1857-1913) malerier på denne utstillingen. Utstillingen spenner fra Heyerdahls München-tid på 1870-tallet til hans siste maleri som var et portrett av hans ene datter – Portrett av en lyslokket pike (1913). Maleriene var for det meste lånt inn fra private. Man hadde ikke villet låne malerier fra Nasjonalgalleriet, da folk ellers kunne se dem der.

Heyerdahl var utdannet ved Tegneskolen 1873-74, på akademiet i München 1874–77 , og hos Léon Bonnat, Paris ca. 1878–80. I Paris-tiden malte han foruten den store realistiske komposisjon Det døende barn, som ble kjøpt av den franske stat, en rekke malerisk rike figurstudier, akter og portretter, Laura Gundersen (1879), Ved vinduet, (1881), Champagnepiken (cirka 1880). I 1885 vendte han hjem. I Åsgårdstrand malte han lyse sommerbilder som Søstrene og Badende gutter (begge 1887), og på atelieret i Oslo hovedverker som Arbeiderens død (1888) og den blendende dyktig malte aktstudien Svart-Anna (1887). Også senere kunne Heyerdahl, særlig som kvinneskildrer, nå høyt, men hans lettpåvirkelige talent kom ikke sjelden på avveier under 1890-årenes nyromantiske og symbolistiske strømninger.