Hannah Ryggen har stilt ut i Oslo flere ganger tidligere og hun har allerede en fremtredende plass i norsk kunsthistorie. Vi vet at vårt publikum kjenner henne. Men vi vet også at ethvert møte med hennes visjonære billedkunst vil bli en ny og rystende opplevelse. Hennes kommentarer til tidens skjebnesvangre hendinger, hennes poetiske eller dypt filosofiske fantasier har den mest intense uttrykkskraft.

Hun er veverske og det er kunstindustrimuseene som kjøper hennes arbeider. Hun er spesialist på ullsorter og plantefarger og har gjort de mest iherdige studier for å nå til den fulle beherskelse av sine materialer. Allikevel er det bare i det ytre hennes tepper har noe med kunstindustri å gjøre og vi kan ikke finne oss i at hun skal kalles brukskunstner. Det er ikke slik hennes tepper skal brukes. Som all stor billedkunst fører de oss inn til kjernen i det menneskelige sinn, og hos henne har denne kjernen en het glød som ikke kan undlate å tenne oss. Den rommer medlidenheten, rettferdskjenslen og viljen til å kjempe for de høyeste mål i livet.

Her kommer hun nå med noen av sine eldre tepper - «Henders bruk», «Grini», «Spania», «Lise-Lotte Herman», «Petter Dass». De har allerede vist sin inspirerende kraft. Og så møter hun med nye tepper som skal slutte seg til de andre i vår bevissthet. Der skal de i kommende år ligge som kraftkilder vi kan øse av når vi trenger trøst og mot og bekreftelse på vår eksistensberettigelse.

Hun kommer fra det karrige, forblåste Ørlandet, men det er varme hun kommer med. Vi sier hjertelig velkommen.

Direksjonen for Kunstnernes Hus