Lassry kan sies å representere en tendens innenfor samtidsfotografiet som eksperimenterer med fotografiets materialitet i prosesser som nærmer seg maleri og skulptur. Det er et fotografi som ikke søker etter å dokumentere en sosial virkelighet, men som konstrueres i studio eller i mørkerommet. Lassry tar utgangspunkt i bilder som konstant resirkuleres i en visuell kultur og som dermed blir tappet for mening. Selv har han omtalt dem som foreldreløse bilder. Til tross for tilsynelatende hverdagslige motiver ¬– et portrett av kattunger, en oppstilling av juledekorasjoner – skaper han en tvil om hva vi faktisk ser, som om bildene kan bety alt og ingenting på samme tid. Lassry oppnår dette ved å rense bildene for alle referanser til opphav og kontekst, og ved å fokusere på deres formale kvaliteter, som lys, farge og overflate. Slik ønsker Lassry å undersøke om bilder kan kommunisere som rent, fysisk nærvær i møte med betrakteren.

De fotograferte objektene er plassert foran fargesterke bakgrunner og bildene er innrammet i samme farge som den dominerende fargen i fotografiet. Slik skaper han et spill mellom objekt og bakgrunn, overflate og dybde, abstraksjon og figurasjon. Denne strategien videreføres i utstillingens øvrige elementer, som omfatter kulltegninger, skulpturer, arkitektoniske intervensjoner og en 16mm-film. Alle de ulike elementene spiller sammen og skaper en opplevelse av at rommet selv kan bli aktivert som et bilde.

Elad Lassry har blant annet stilt ut på fjorårets Venezia-biennale, Whitney Museum i New York, White Cube i London, Tramway i Glasgow, The Art Institute of Chicago og Kunsthalle Zürich, og ble nylig nominert til Deutsche Börse Photography Prize i London.