«Mens Egedius og Werenskiold ble hans store tegnemestre er det Revold som på en måte er mannen som forløser hans fargesyn. Kompositøren Bjarne Ness – slik vi kjenner ham fra ‘Gjøglerne’ og ‘Musikanten’ - utfolder sig efter møtet med Revold i all sin lystindrende rikdom og klarhet. Hans første ungdoms moll-tone bryter senere nå og da gjennem, allerskjønnest i barnegruppen under de høe trærne - det bilde han selv kalte ‘Søndag ettermiddag’. Bjarne Ness var en varm beundrer av de store franske malerne, først og fremst Delacroix og Cézanne - senere Seurat og Courbet. Kanskje mest åndsbeslektet følte han sig med Seurat hvis nesten matematiske skjønnhet og lovmessighet var egenskaper han satte høyest av alt. Da han etter års slit og skuffelser endelig kom til Paris, ble han meget betatt av Courbet som var en helt ny åpenbaring for ham. Seurat som søkte det fullkomne og absolutte, enslags volumens matematikk var hans åndelige bror. Men Courbet, den primitive, var i forbindelse med jorden eget liv, det frodige, det sunne, det som kanskje kunne redde ham.»

- Ole Mæhle