Henry Moore utstillingen er nettopp avsluttet. Nå rykker Astrid Noack inn og utpå våren kommer etter alt å dømme Marino Marini..... Mon tro om vi ikke dermed har presentert for publikum de tre betydeligste billedhuggere i tiden?
Både Moore og Marini har et ry som svarer til en slik påstand. Astrid Noack hører til en liten nasjon, hennes kunst har hittil hatt liten anledning til å virke utover Skandinavias grenser. Og selv vil hun vel reagere mot å delta i noen slags mannjevning. Det kan vi også la falle. Vi vet bare at hun i sin skulptur viser netopp de egenskaper som skaper den store kunst: Hun har den ydmyke innstilling til livet og den umiddelbare opplevelsesevne, den sikre beherskelse av uttrykksmidlene og trangen til allikevel å ta ethvert problem opp som om det var nytt.
Vi tror ikke noen overfor Astrid Noacks arbeider vil tvile på at hun hører til blandt de aller største. Vi tror hennes verk vil virke insiterende på norsk skulptur — og vi ønsker henne hjertelig velkommen.

Astrid Noack ble født i Ribe 30 januar 1888, kom i 1902 til København og arbeidet 1903-05 som fajansemaler ved fabrikken «Aluminia». Fra 1906 var hun i billedskjærerlære i Vallekilde ved Holbæk, fikk svennebrev i 1910, arbeidet på verksteder i København og kom senere i forbindelse med Joakim Skovgaard, for hvem hun skar rammer og etter hvis utkast hun i 1912 utførte de ornamentale treskjæringer i loftet i Viborg Domkirke. Arbeidet senere for Nationalmuséet med restaureringer av altertavler og prekestoler og utførte gjennom flere år restaurering av billedskjærerarbeid på gamle møbler.
I 1920 reiste hun til Paris hvor hun fikk arbeide på møbelverksteder o. l.
1926-27 ble hun elev av Academie Maison Watteau i Paris med Adam Fischer som lærer, senere sammesteds elev av Charles Despiau og Paul Cornet.
Oppholdet i Paris som varte til høsten 1932 fikk stor betydning også gjennom vennskapsforholdet til Adam Fischer, Georg Jacobsen og til franske kunstnere, i særdeleshet billedhuggeren Jean Osouf.
Under pariseroppholdet stilte hun ut på kunstnernes efterårsudstilling, København i 1926-27. Dessuten på Salon d'Automne 1925 og Salon des Tuileries 1930-31. Etter hjemkomsten til Danmark var hun gjest på «Grønningen»s utstilling 1933-34, ble optatt som medlem 1935 og har senere deltatt i de årlige utstillinger der. I tiden 1936-52 har hun stilt ut eller deltatt i utstillinger i en rekke europeiske byer.
Hun er representert i Nationalmuséet, Stockholm, i Gøteborgs Konstmuseum og i en rekke danske provinsmuséer. Hennes statue av Anna Ancher er i bronse oppstilt i haven, Skagens Museum (1939) og et annet eksemplar av samme statue er oppstilt i Musée en plein air, Antwerpen (1952).

Astrid Noack (1888-1954) var en dansk billedhugger. Hun var utdannet ved Academie Maison Watteau i Paris under Adam Fischer og senere under Charles Despiau og Paul Cornet. En skulptur hun lagde av Anna Ancher for Skagens Museum på 30-tallet regnes som et av hennes mest sentrale verk.