Arne Kavli ble født i Bergen 1878, hans far var fra Trondhjem, hans mor fra Østfold. Faren var skuespiller, han døde da Arne var 11 år gammel. Moren hadde sett sønnen allerede som smågutt krabbe på gulvet og tegne hvad var innenfor hans synsvidde, et par sko under sengen.
To malerier på denne utstillingen - et fra 1895 og et fra 1896 vitner tydelig om at Arne Kavli allerede i 16-17 års alderen hadde godt tak på motivet. Siden har han malt og malt og ikke fått tid til annet. Han som personlig kan virke indolent, tar sig aldri ferie.
Jeg mener å ha lest i en tykk bok at Arne Kavli som maler begynte som romantiker og fortsatte som impresjonist. Det passer ikke. Det romantiske maleri idealiserer naturen, og etter 1880 har vi i denne forstand bare hatt en eneste romantisk maler, Harald Sohlberg. Impresjonist i streng teknisk forstand har ingen norsk maler vært.
Kavli har som Thorvald Erichsen og flere andre med impulser fra studiet av de gamle mestere malt med mørke farger. På Jæren fant han i naturen de mørke farger og med disse vemodig triste landskaper har han bare uttrykt hva han virkelig så. Flere år etter satte han opp staffeliet på steder, hvor trærne var solglitrende grønne og himmelen blå med hvite skyer. Og ved Grimstad hvor han har tilbragt de fleste somre i de siste 25 år er det på bryggen flokker med unge piker med røde, blå, hvite og gule kjoler, i hagen med de gamle frukttrær lyser solparasoller over bord og benker og seilbåter ligger på havna. Han har malt alt dette, det er vakkert og til glede for mange.
Det er nå 10 år siden Arne Kavli sist holdt utstilling i Kunstnernes Hus. Når man i de mørke krigsårene besøkte Arne Kavli i Tollbodgaten, lyste det fra veggene i alle farger, og vi gikk derfra med et løfte om sommer. Og nå kan vi gå til Kunstnernes Hus og forvisse oss om, at løftet er innfridd.
Walther Halvorsen.