1. DEL: GAMLE BØKER

Det er en kjent sak at så vel papiret som trykkerikunsten fra først av var kinesiske oppfinnelser. Disse to oppfinnelser har ytet verdifulle bidrag til utviklingen av menneskehetens kultur.

Før papiret ble tatt i bruk i Kina, ble skrifttegnene risset inn på skjoldet til landskildpadden og på dyreknokler: det var de såkalte «orakelben-innskrifter», som er blitt utgravd i «Yin-ørkenen» ved Anyang, Honan-provinsen i Nord-Kina, der hvor hovedstaden lå i siste delen av Shang Yin-dynastiet (1766-1122 f. K.).

Skrift ble noen ganger formet eller inngravert på bronsekar: slik skrift kjennes vanligvis under navnet bronse-inskripsjoner. Skrift ble også hogd i stein og vi har bevart helt opp til våre dager slike gamle stein-inskripsjoner som «Steintrommene» fra Ch'in dynastiet (225-206 f. K.) og «Stein-klassikerne» fra den senere delen av Han-dynastiet (25—221 e. K.), Wei-dynastiet (220-265 e. K.) og T'ang-dynastiet 618—907 e. K.).

Men de viktigste og mest brukte materialer for å bevare nedskrevne beretninger i det gamle Kina var bambus og tre. Bøker i den forstand vi vanligvis oppfatter dette ordet, ble så satt sammen av smale strimler av bambus eller tre, i Kina kjent under navnet «Chien tu».

Vi vet nå at papiret ble tatt i bruk i Kina i hvert fall så tidlig som i år 12 f.K. I året 105 e.K., under Han-dynastiet, oppfant Ts'ai Lun forbedringer i papirframstillingen og skjenket landet et nytt slags papir som kunne framstilles i store mengder. Oppfinnelsen av papiret og det vidstrakte bruk av dette materiale førte snart til at bøker av bambus- og trestrimler måtte vike plassen for bøker som besto av papir-ruller («Mahaparinirvana-sutra» og «En Dharani»). Det store antall gamle manuskripter som skriver seg fra slutten av det 4. til det 10. år hundre og som ble oppdaget i De tusen buddahers huler ved Tunhuang i Kansuprovinsen, Nordvest-Kina, var produkter fra det vi kan kalle «Bok-rullenes tidsalder».

Foreløpig er det tidligste kjente eksemplar av tretavletrykk en del av en trykt side fra det 6. århundre. Fra denne tid av ble trykk gradvis brukt til mange forskjellige formål og mengden av trykte materialer vokste også. Fra det 10. til det 14. århundre vokste det opp centra for tavle-trykk i forskjellige deler av landet, foruten Pien-liang (det nåværende Kaifeng i Honan-provinsen), var også Hangchov i Chekiang-provinsen, Chien-yang i Fukien-provinsen, Mei-shan i Szechuan-provinsen og P'ing-yang (P'ing-sui) i Shansi-provinsen betydelige centra. Pien-liang og Hangchow var etter tur hovedsteder i Sung-dynastiet (960—1280 e.K.). Chiengyang var et centrum for papirframstillingen og Szechuan var allerede så tidlig som i det 9. århundre et centrum for tavletrykk. Men det var ikke bare i disse mere kjente centra at tavletrykk ble utført, en rekke bøker ble også trykt i andre deler av Kina.

Fra og med det 15. århundre ble det trykt stadig flere bøker i de forskjellige byene i Kina. I Peking og Nanking, som var hovedsteder for Ming-dynastiet (1368—1644) og Ch'ing-dynastiet (1644—1911) blomstret boktrykkerkunsten som aldri for. Samtidig ble det utgitt og trykt veldige ensyklopedier og samlerverker, som f. eks. «Yung Lo-ensyklopedien» fra Ming-dynastiet og «Komplett bibliotek i fire deler» fra Ch'ing-dynastiet, i en målestokk som tidligere var ganske ukjent. Moderne facsimile-reproduksjoner av utvalgte bind fra disse to mammutverker er med på denne utstillingen («Yung Lo- ensyklopedien» og «Komplett bibliotek i fire deler»).

I midten av det 11. århundre oppfant Pi Shen en ny måte å trykke på, ved å benytte typer av brent leire, noe som også er en kinesisk oppfinnelse og senere ble det laget typer av tre og metaller. Av ting på denne utstillingen ble «Den kinesiske ensyklopedien» og «Samling av verker trykt på typer i Wu Ying-hallen» trykt i det 18. århundre, førstnevnte med koppertyper, sistnevnte med tre-typer. Så store bøker var aldri blitt trykt før, for «Ensyklopedien» omfatter 5020 bind, mens «Samlingen» inneholder 134 forskjellige verker, fordelt på nesten 1000 bind.

Tresnittet ble tidlig utviklet i Kina. Vignetten til «Dianmantsutraen», skåret av Wang Chieh i 868 e.K., viser at tresnittkunsten var kommet langt allerede på denne tiden. Etter denne tiden finner vi mange Buddah-sutraer, dramaer, romaner og vitenskapelige verker som er illustrert med tresnitt som både er livaktige og vakre.

Mens bøker med tekst og noter allerede i det 14. århundre ble trykt i to farger (svart og rødt), var det først i det 16. århundre at flerfargede bilder i tretavletrykk ble laget. Til å begynne med smurte trykkerne de forskjellige fargene på en enkelt tavle og trykte på den, men senere oppdaget man metoden med å trykke hver farge med en spesiell tavle. Mot slutten av Nling-dynastiet, altså i midten av det 17. århundre, brukte Hu Cheng-yen denne metoden og likeledes den nyoppdagede metoden for opphøyet trykk til å framstille sitt «Album av fantastiske skrifter fra Ti-Bambus-studioet». Ved å benytte forskjellige tavler kunne en trykke forskjellige farger og fargenyanser samtidig som figurer kom fram i opphøyet trykk. På denne tiden ble tresnitt ikke utelukkende brukt til å trykke illustrasjoner i bøker, men også til maleri-reproduksjoner.

I de siste femti årene er fargede tresnitt igjen kommet sterkt i skuddet. «Samling av fantastiske skrifter fra Peiping», redigert av Lusin og Cheng Chen-to er et fremragende og representativt eksemplar fra denne periode.

Den moderne trykkings-teknikk ble innført i Kina i midten av det 19. århundre. Ikke bare nye bøker, men også en del av de gamle klassiske og kanoniske verker er blitt opptrykt i stor målestokk ved hjelp av den moderne teknikk, og dette bidrar i høy grad til å fremme den kulturelle bevegelsen og vitenskapelige forskingen i Kina.

1. DEL. «MODERNE KINESISKE BØKER OG TIDSSKRIFTER

Det har gått over 7 år siden Folkerepublikken Kina ble dannet. Fra og med 1953 har det kinesiske folk gått inn i en ny historisk periode, den første femårsplan for utvikling av nasjonaløkonomien. Den stadig stigende kulturelle virksomhet i landet finner sitt uttrykk i at det stadig utgis flere og flere trykte verker. I 1954 ble det i alt trykt 939 962 000 bøker, 204 933 000 tidsskrifter og 1 710 848 000 aviser. I tillegg til dette har de utallige nasjonale minoriteter i Kina i løpet av de siste 6 årene, ved egne krefter og med broderlig bistand av hovednasjonaliteten- Han-nasjonaliteten utviklet sin egen økonomi og kultur. Som en følge av dette er også antallet av de bøker, tidsskrifter og aviser som er kommet ut på de nasjonale minoriteters språk, økt betraktelig. I 1954 ble det utgitt omtrent 29 118 000 eksemplarer. Alt dette er resultater som aldri tidligere er oppnådd i Kina.

Det er her utstilt en del av det som er utgitt i Det nye Kina.

Det finnes her utgaver på forskjellige språk av Den kinesiske folkerepublikkens grunnlov, vedtatt på det første møte i Kinas første nasjonale folkekongress den 20. september 1954. Man finner her også verker av Mao Tse-tung, trykt og utgitt i svære opplag. Hans viktige verker er blitt og vil bli oversatt til de forskjellige minoriteters språk og til de viktigste andre språk i verden. Disse bøkene er blitt forbedret på mange måter, både når det gjelder rettelser, trykk og innbinding. En del av det som er utstilt her består av verker på det naturvitenskapelige område, historiske verker, språkvitenskapelige verker o.s.v., skrevet av så fremragende vitenskapsmenn som Kuo Mo-jo og Hun Lo-keng, samt av litterære verker av framstående novelister og romanforfattere i det moderne Kina. Det er her utvalgte verker av Lu Hsun, facsimiler av manuskripter av hans dagbok, Ting Lings «Solen skinner over Sangkan-elva», Chou Li-po's «Orkanen», Tu Peng-chengs «Forsvaret av Yenan» og de kjente klassiske romanene «Drømmen det røde kammer», «Strandbredden», «Balladen om de tre kongeriker», «Lærde menns liv», o.s.v. Noen av disse bøkene er foto-reproduksjoner av gamle tretavle-utgaver, andre er moderne publikasjoner trykt på tre-tavler eller metall-typer.

Litt etter litt er den verdifulle arv etter Kinas folkekunst og gamle litteratur blitt gjenoppdaget i stadig større målestokk. Slike rike og strålende kunstarter som folke-dramaet, papir-klipp og nyttårs-bilder (som brukes til pynt under nyttårsfeiringen) har fått nytt innhold og er blitt veldig populære blandt massene. Således F.eks. «Utvalgte operaer, framført av Dr. Mei Lan-fang», «Liang Shan-po og Chu ying-tai» (Shaosingopera) og «Ashma», den eldste av Shani-balladene, (Shani-folket er en gren av Yi-folket, en av Kinas nasjonaliteter).

De utstilte reproduksjoner av slike berømte kunstverker som Chi Pai-shis akvareller, de fargede tresnittene fra Ti-Bambus-studioet under Ming-dynastiet og relieffene av Tunhuang er utført av Jung Pao Chai kunst-studio i Peking. Reprodusert fra flerfargede tavletrykk ved hjelp av en meget spesiell prosess, står disse kopier neppe tilbake for originalverkene med hensyn til stil og atmosfære.

Forlagene i Kina har også utført et stort arbeid for å gjøre det kinesiske folk kjent med utenlandsk litteratur. De kinesiske oversettelsene av Pusjkins, Gorkijs, Balsacs, Romain Rollands, Shakespeare, Hugo, Tolstoy, Goethe og Ibsens verker hvorav noen her er utstilt, representerer bare en liten del av de oversettelser av utenlandsk litteratur som er utkommet i løpet av de siste 7 år.

Kinas folk støtter freden og forsvarer det vennskapelige samarbeid og kulturelle samkvem mellom nasjonene. Et utvalg av Det nye Kinas publikasjoner på fremmede språk er utstilt her.

Det kan ikke herske tvil om at den hurtige utvikling på bokfronten er uløselig knyttet til de framskritt som det kinesiske folk har gjort i den økonomiske og kulturelle oppbygning. I dag er bøkene blitt folkets eiendom og etter hvert som de når ut til de fjerne og avsidesliggende strøk av landet vil de gradvis bli en del av dets liv også.