DESERT PHOSfate (2023) er en eksperimentell dokumentarfilm av den sahrawiske kunstneren Mohamed Sleiman Labat. Den vever seg gjennom historien om fosfat og utforsker forbindelsene mellom land, sandkorn, planter og forflytningen av mennesker og mineraler. Gjennom virkeligheter, metaforer og en poetikk forankret i ørkenen belyser den sammenhenger mellom økologisk rettferdighet, koloniale praksiser, miljøvold, spor etter antroposentrisk mineralutvinning og tapet av urfolks måter å vite og fortelle om verden på.

Fortalt fra en sahrawisk kunstners perspektiv forsøker filmen ikke å følge konvensjonelle vestlige filmatiske metoder eller strukturer. Den henter i stedet fra fortellinger og filosofier som er forankret i sahrawisk levesett, og løfter fram urfolks måter å fortelle på – gjennom metaforer, drømmefortelling og fabler. Slike poetiske og ikke-lineære metoder kan, sett fra et sahrawisk perspektiv, tilby en annen måte å fortelle den sahrawiske erfaringen på.

DESERT PHOSfate er en poetisk, rimende sammensetning av phosphate og fate – fosfat og skjebne – og viser til fosfatets nåværende og framtidige innvirkning på det sahrawiske samfunnet, globale økonomier og økosystemer.

Filmen består av fem kapitler av ulik lengde og med ulike synsvinkler. De følger ingen logisk eller kronologisk orden, men knytter og gjenknytter forbindelser på uventede måter. Den ikke-lineære strukturen er kunstnerens metode for å avkolonisere fortellingen: ved å innlemme elementer fra sine omgivelser og sin levde kontekst forankrer han verket i egen erfaring. Kapitlenes uensartethet ligner rytmene i en sandstorm – de bygger seg opp og faller sammen flere ganger, brøler høyt på nytt før de stilner til en dødlignende stillhet og igjen vender tilbake til brølet. Denne rytmen setter tonen for hele filmen.

Mohamed Sleiman Labat er en sahrawisk tverrfaglig kunstner, filmskaper og forfatter. Han er født og oppvokst i de sahrawiske flyktningleirene sørvest i Algerie, hvor han driver Motif Art Studio, et lite kunstrom bygget utelukkende av kasserte materialer. Kunsten hans henter fra det sahrawiske folkets fortid og nåtid gjennom film, tekst og fellesskapsbasert arbeid. Praksisen kretser rundt dekolonialitet og urfolkstilhørighet gjennom en gjenbesøkelse av nomadisk muntlig kunnskap, ørkenens elementer, mattradisjoner og kollektiv selvbestemmelse. Filmene hans vever sammen fortellinger om sand, planter, mennesker og forflytning av mineraler. Han samarbeider med landbruksingeniører, bærere av muntlig kunnskap, fortellere, forskere og teltmakere, slik at flere bidragsytere kan ta del i de mangelagede tolkningene av intervensjonene hans. Arbeidene hans har vært vist ved Helsinki Biennial 2023 (Finland), CultureScapes 2023 (Sveits), Luleå-biennalen 2024 (Sverige), CAAM (USA), V&A Dundee (Skottland) og Grand Musée de l'Afrique (Algerie).

Crystal Bennes er en billedkunstner og forfatter bosatt i Skottland. Praksisen hennes undersøker kritisk de ulike måtene makt – politisk, økonomisk, teknologisk – kommer til uttrykk i verden. Arbeidet er forankret i omfattende research, feltarbeid og arkivhistorier, og tar form i en rekke medier, blant annet jacquardvevde tepper, såpeskulpturer, fotografier, publikasjoner, performanceforelesninger, grafikk og enger. Nyere utstillinger inkluderer When Computers Were Women, British Textile Biennial (2025); Klara and the Bomb (2025), NOUA, Norge; Betwixt (2024), Freelands Gallery, London; Platform (2023), Edinburgh Art Festival; og Flora Italica (2023), Thorvaldsens Museum, København. Mellom 2022 og 2024 var hun artist-in-residence ved Talbot Rice Gallery og Edinburgh College of Art som Freelands Foundation Fellow, og i 2025 var hun Dwell Here artist in residence ved IMMA.