Krigen i Ukraina er konstant tilgjengelig for oss gjennom våre digitale billedstrømmer. Hva slags funksjon har disse bildene for oss? Skaper de nærhet eller distanse til krigens grusomheter? Kjenner vi på avmakt eller handlekraft? Sontags tekst gir mulighet for interessante refleksjoner rundt forholdet mellom bilder, lidelse og død.

Susan Sontag (1933-2004) var en amerikansk forfatter, skribent og feminist. Hun underviste i filosofi ved en rekke universiteter. Sontag vakte oppsikt med essaysamlingen Against Interpretation (1966), fulgt av Styles of Radical Will (1969). Dessuten utgav hun blant annet romanene The Benefactor (1963), Death Kit (1967) og The Volcano Lover (1992), novellesamlingen I, etcetera (1978), og On Photography (1977), en analyse av fotografiets innerste mening og funksjon. I Illness as Metaphor (1978), gikk hun til felts mot den mytedannelse som er knyttet til sykdom og død i vårt samfunn, et tema hun tok opp igjen i AIDS and Its Metaphors (1988). Essayet Regarding the Pain of Others (2004, Å betrakte andres lidelse) er en refleksjon over fotografiets historiske rolle i formidlingen av smerte, spesielt i forbindelse med moderne krigføring.

(Kilder: snl.no, wikipedia.no)

Signe Becker (f.1981) arbeider frilans som scenograf og kunstner. Hun har en bachelorgrad i scenografi fra akademi for Scenekunst i Fredrikstad (2006), og en mastergrad i visuell kommunikasjon fra kunsthøgskolen i oslo (2008). Siden endt utdanning i 2006 har hun arbeidet frilans innenfor begge kunstfelt. Becker er stipendiat ved Kunsthøgskolen i Oslo med sitt prosjekt «Lagd Liv - Iscenesatte objekter og et iscenesatt selv» hvor hun arbeider med potensialet i å levendegjøre objekter, i tett dialog med sitt alter ego Cynthia.

Espen Klouman Høiner (f.1981) er skuespiller, dramatiker og regissør. Hans kunstneriske arbeide veksler mellom film- og scenekunst-produksjoner og egen tekstproduksjon. Han har vunnet Heddaprisen to ganger. Som skuespiller i 2013, og som dramatiker i 2019. Klouman Høiner er doktorgradsstipendiat i skuespillerfag ved Teaterhøgskolen, KHiO med prosjektet Idiorytmisk tilstedeværelse - Idiorytmi som strategisk og konseptuelt utgangspunkt for utforskning og utvikling av den skapende skuespillerens funksjon i det tekstbaserte teatret.